Nord Universitet

Nord Universitet

Barnehagelærerutdanningen ( 4 - årig, deltid)

Fakta

  • Dato for godkjenning

    21.04.2015
    Instituttleder

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2015/2016

  • Studiepoeng

    180 studiepoeng

    Innledning

    Bachelor barnehagelærerutdanning er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning.  Utdanningen skal sikre samspill mellom høy faglig, didaktisk og sosial kompetanse samt studentenes evne til profesjonsetisk refleksjon i pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. Utdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap som et grunnlag for profesjonsutøvelse og kontinuerlig profesjonell utvikling, og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Utdanningen vektlegger pedagogisk ledelse og kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage.

    Profil – Lek og kultur under Polarsirkelen

    «Lek og kultur under polarsirkelen» forteller noe om hvor utdanningen ligger geografisk. Høgskolen i Nesna har et tett samarbeid med de andre utdanningsinstitusjonene i Nord – Norge som gir barnehagelærerutdanningen, og polarsirkelen kan i denne sammenhengen markere inngangsporten til Nord – Norge. Lek er barnas viktigste aktivitetsform og gjennom denne tilegner de seg erfaringer, prøver ut og mestrer ulike utfordringer som gir læring, utvikling og danning. Kultur er alt vi omgir oss med og for å finne ut hvem vi er, må vi bli kjent med kulturen som omgir oss.

    Profesjonsretting i utdanningen

    Barnehagelærerutdanningen skal være integrert, forskningsbasert og profesjonsrettet. Studentene i barnehagelærerutdanningen må vite hvilke styringsdokumenter som gjelder for framtidig profesjon og slik vise vilje og evne til å til å ta ansvar for den helhetlige læring, omsorg og danning for barn. Gjennom utdanningen vil studenten møte på ulike etiske dilemma som de må reflektere over og samtidig forstå hvilket ansvar en barnehagelærer har i barnehagen overfor barn, foreldre og kollega.

    Studenten utvikler sin profesjonsforståelse blant annet ved å forstå sammenhengen mellom teori og praksis gjennom refleksjon over egen yrkesutøvelse. Gjennom ulike arbeidsoppgaver – skriftlige og praktiske skal studenten utvikle sin evne til refleksjon i forhold til utfordringer knyttet til utøvelse av barnehagelærerrollen.  Gjennom utdanningen skal studentene få prøve ulike arbeidsmåter som skal gi muligheter for å utvikle refleksjonsevnen. Det vil bli arrangert temadager og fagdager hvor eksterne forelesere fra blant annet praksisfeltet  vil formidle sine erfaringer og kunnskaper knyttet til barnehagelærerrollen.

    Før hver praksisperiode vil praksislærere, faglærere og studenter møtes og ha en gjennomgang av hva som er mål for praksis og hvilke oppgaver studentene skal gjennomføre i praksis.

    Når faglærere er i praksisbesøk, skal trepartsamtale gjennomføres. Det vil si at student, praksislærer og faglærer har en samtale sammen om studentens praksis. Etter at praksis er ferdig, vil det bli gjennomført etterarbeid av praksis med faglærere og praksislærere på høgskolen.

    Estetiske /uteaktiviteter

    Gjennom utdanningen vil studentene møte på ulike estetiske aktiviteter og aktiviteter ute som kan gjennomføres med barn i barnehage.

    Utdanningens innretning er helhetlig integrert. Det innebærer at fag (kunnskaps), didaktikk og praksis er organisatorisk, strukturelt og innholdsmessig sammenkoblet gjennom hele studieprogrammet. Intensjonen er at utdanningen skal gi relevant pedagogisk kompetanse og gode fagkunnskaper for å kunne beherske de ulike oppgavene som ligger til barnehagelærerrollen i dagens og morgendagens barnehage.

    Forskningsbasert utdanning

    Barnehagelærerutdanningen skal være forskningsbasert. Det vil si at i de ulike kunnskapsområdene skal studentene møte på nyere forskningsresultater, aktive læringsformer hvor studenten selv må prøve å finne svar gjennom prosjekt som metode, problembasert læring, få kjennskap til forskning metoder, ny litteratur osv.

    Læringsarenaer

    Deltid barnehagelærerutdanning er tuftet på flere læringsarenaer:

    Samlinger

    Det er lagt opp til 4 – 5 samlinger i hvert semester. I 4. studieår vil det være noen flere samlinger hvert semester.

    Samlingene vil bli lagt opp med innledende forelesninger innen for nye temaer, det vil bli arrangert temadag (f eks om seksuelle overgrep mot barn, trygg trafikk), fagdager, seminarer med studentaktive arbeidsmåter.  På samlingene vil det også bli lagt opp til gruppedrøftinger hvor profesjonsperspektivet blir godt ivaretatt. Samlingene er obligatoriske og det forventes at studentene er til stede hele tiden.

    Ved begynnelsen av hvert studieår får studentene plan over studieåret samt semesterplan for det enkelte kunnskapsområde som ligger i det aktuelle studieåret. Semesterplanen vil gi en oversikt over innholdet i undervisningen, frister for innleveringer av arbeidskrav, oppgaver som skal gjennomføres i kontaktbarnehagen. Eksamensdatoer vil framgå av høgskolen eksamensoversikt for hvert studieår. Samlet samlingsplan for høgskolen vil vise hvilke uker det er samlinger på høgskolen og i hvilke uker det er praksis i barnehage.

     

    Kontaktbarnehage

    Den enkelte student blir knyttet opp mot en kontaktbarnehage, fortrinnsvis i sitt eget nærmiljø/ sin region. Studenten er knyttet til samme kontaktbarnehage gjennom et studieår. Kontaktbarnehage vil og være praksisbarnehage med unntak for de studentene som har egen arbeidsplass ( barnehage) som kontaktbarnehage. Det forventes at studenten bruker kontaktbarnehagen aktivt gjennom hele studieåret.

     

    Klasserom på nett

    Klasserom på nettet er en viktig læringsarena som brukes jevnlig gjennom studiet til undervisning, selvstudium, veiledning, innlevering av arbeidskrav og til informasjon. Det legges og vekt på nettbasert studentsamarbeid i periodene mellom samlingene.

    Studentene må ha tilgang til internett da mye av arbeidet mellom høgskolen og studentene vil forgå digitalt i mellomperiodene.

    Basisgrupper

    Studentene i et årskull vil bli delt inn i basisgrupper. Å være barnehagelærer betyr å ha vilje og evne til å samarbeide med andre. Gjennom basisgruppene vil studentene få erfaring og trening i å samarbeide om ulike oppgaver.

     

    Studentenes medvirkning i utvikling av studiet.

    Studentene skal gis muligheter til å være med å påvirke gjennomføringen av utdanningen ved å delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av utdanningen. Vurdering av eget studium vil være en del av lærerutdanningen.

    Fagutvalg.

    Det skal nedsettes et fagutvalg bestående av studenter og faglærere i hvert kunnskapsområde. Fagutvalgets sentrale oppgave er å drøfte hvordan undervisningen og studentens arbeid best mulig kan gjennomføres i samsvar med emneplanen for det enkelte kunnskapsområde. Det skal skrives referat fra fagutvalgsmøtene og referatene gjøres tilgjengelig via klasserom på nett.

    Samarbeidsteam

    Samarbeidsteam består av utdanningsleder, klassens faglærere og tillitsvalgte studenter i det enkelte studieår. I samarbeidsteamet tas blant annet opp spørsmål som angår planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av studiet som helhet.

    Samarbeidsteamet utarbeider felles semesterplaner for det enkelte kunnskapsområde, forberedelser til praksis og etterarbeidet av dette.

    Studieevaluering

    Det skal foretas underveis – og sluttvurdering i hvert kunnskapsområde, av praksis i forhold til målene som er satt. Høgskolen har utarbeidet et eget kvalitetssikringssystem der studentevaluering er en viktig faktor. I systemet legges det vekt på at saker finner sin løsning på et lavest mulig nivå.

    Underveis i et studieår har fagutvalgsrepresentanter og studenttillitsvalgte ansvar for å bringe saker fra klassen til henholdsvis fagutvalg eller samarbeidsteam. Fagutvalgsrepresentanter og studenttillitsvalgte er klassens talspersoner og skal rapportere tilbake til klassen i klassens time eller tilsvarende.. Det utarbeides referat i samarbeid med aktuelle faglærer fra fagutvalgsmøtene og gjøres tilgjengelig via klasserom på nett.

    Utdanningsleder har ansvar for at uløste saker fra fagutvalg og samarbeidsteam tas opp og behandles og foreslår tiltak / endringer.  Dersom endringer / tiltak foreslått av utdanningsleder ikke fører fram, bringes videre.

    Veiledning

    Løpende veiledning skal inngå som en integrert del av læringsprosessen og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må få tilbud om veiledning i tilknytning til undervisnings – og studieaktiviteter.  Veiledningstilbudet er både individuelt og gruppevis.

    De fleste studenter vil møte nye arbeidsformer i barnehagelærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å vektlegge forpliktende veiledning. Gradvis kan det legges mer ansvar over på studentene.

    De veiledningsstrategier som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle reflektert forhold til barnehagelærerrollen og egen atferd og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse.

    Målgruppe

    Målgruppen er søkere som vil bl ibarnehagelærer med grunnleggende fagkompetanse i forhold til barn i alderen 0 - 6 år og som ønsker å arbeide i barnehage.

    Opptakskrav og rangering

    Generell studiekompetanse

    Forventet læringsutbytte

    Målet med programmet er å kvalifisere kandidater til å utøve barnehagelæreryrket i et barnehagefelt som stadig er i endring. Kandidatene skal ha tilegnet seg et teoretisk, praktisk og danningsmessig grunnlag som er nødvendig for barnehagelæreryrket.

    Studiet skal sikre samfunnet barnehagelærere som besitter den kompetansen som trengs for bevisst utøvelse av profesjonen. Dette tilsier at undervisningen som gis i størst mulig grad er forskningsbasert, faglig oppdater og tilpasset barnehagens behov for kvalifiserte pedagoger.

    Etter endt utdanning skal kandidatene ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen:

    Kunnskaper

    Kandidaten:

    Ferdigheter

    Kandidaten:

    Generell kompetanse

    Kandidaten:

    Oppbygning og sammensetning

    Studieløp

    Høgskolen i Nesna har som intensjon å tilby deltid barnehagelærerutdanning over 4 år med ca. 8 – 10 samlingsuker pr studieår de tre første årene. 4. studieår vil være fulltidsstudie med ca. 12 – 14 samlingsuker.

    Innholdet i barnehagelærerutdanningen er strukturert i seks kunnskapsområder samt fordypning og bacheloroppgave. Alle kunnskapsområdene skal være profesjonsrettet og praksis skal være integrert i hver av disse. Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag og inngår i alle kunnskapsområdene. Det skal legges til rette for mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene i det siste studieåret samt muligheter for at kandidatene kan ta et internasjonalt semester.  Høgskolen i Nesna ønsker  at studenten skal ha praksis i samme barnehage i 3. og 4. studieår. 

    Hver institusjon har 20 studiepoeng som de selv kan velge å bruke for å forsterke et eller to av kunnskapsområdene. Høgskolen i Nesna har valgt å forsterke kunnskapsområdet «Barns utvikling, lek og læring» med 20 studiepoeng. Dette kunnskapsområdet legges til både første og andre studieår.

    Fordypningsfaget 4. studieår

    Høst i 4. studieår skal studenten ha fordypningsfaget. Hvilke fordypningsfag som kan velges, ligger i det årlige studieprogrammet vedtatt av høgskolestyret.

    Dersom høgskolen i Nesna ikke har fordypningstilbud som studenten ønsker, kan studenten søke om overflytting til en annen institusjon som gir barnehagelærerutdanning. Høgskolen i Nesna har et samarbeid med de andre nord norske utdanningene om dette.

    Fagplaner for valgfrie fordypninger gis ut særskilt.

     

    Bachelor – oppgave.

     

    I siste studieår ligger det en obligatorisk bacheloroppgave som studenten skal skrive. I tilknytning til denne oppgaven vil studenten få kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder. Studentens arbeid med FOU skal konkret omfatte gjennomføring av en selvstendig og vitenskapelig oppgave med omfang av 15 studiepoeng. Studenten velger et profesjonsfaglig relevant tema som enten bygger på fordypningen eller på et av kunnskapsområdene. Hensikten er å gi en helhetlig og sammenhengende framstilling og refleksjon om sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen.

     

     

    Praksis

    I løpet av studiet skal studentene gjennomføre opplæring i praksisfeltet. Praksisopplæringen vil foregå i barnehage, både på småbarns avdeling og på avdeling for de eldste barna i barnehagen. I praksisperiodene skal studentene få erfaring med de faglige, sosiale, didaktiske og etiske utfordringene som stilles til dem i yrkesutøvelsen. Høgskolen og barnehagen skal samarbeide om å følge opp studentens utvikling av yrkesfaglig kompetanse og gi veiledning slik at forventet progresjon oppnås. De praktiske erfaringene skal oppøve ferdighetene til å mestre barnehagelærerarbeidet og samtidig danne grunnlag for kritisk refleksjon over egen praksis. I praksisperiodene skal faglærerne og praksislærer hjelpe studentene til gradvis å bli fortrolig med yrket og få erfaringer med de arbeidsområdene en barnehagelærer har i barnehagen. Studentene skal prøve ut sin egen teoretiske og praktiske forståelse ved å utføre oppgaver i reelle læringssituasjoner i praksis.

    Praksislærers rolle vil være å fungere som inspirator, veileder og å vurdere i det praktiske arbeidet. Faglærers rolle vil være gjennom praksisbesøk å følge opp studentenes erfaringer og veilede i arbeidet med praksisoppgavene.

    Praksis er en obligatorisk del av utdanningen, og består av 100 dager praksis i løpet av studietiden. Plan for praksis gir en oversikt over hvor mange dager praksis som ligger i hvert studieår. Fravær i praksis må tas igjen.

    I barnehagelærerutdanningen skal det være integrert praksis i alle kunnskapsområdene. Pedagogikkfaget skal være et sentralt og sammenbindende fag og skal inngå i alle kunnskapsområdene, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnrettingen av utdanningen.. Praksis skal være veiledet, variert og vurdert. I løpet av studiet skal kandidatene ha minimum 100 dager praksis. Av disse skal 95 dager være i barnehage og 5 dager skal være med fokus på overgang barnehage – skole. Det skal ligge 25 dager praksis i siste studieår. Plan for praksis gir en nærmere beskrivelse av innholdet i praksis for hvert kunnskapsområde / studieår.

     

    Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

    Alle samlingene i studiet er obligatoriske. Ulike arbeidsformer som vil bli brukt under utdanningen vil være med og forberede studenten på barnehagelæreryrket. Det stilles en del arbeidskrav til studentene i løpet av et studieår som må være oppfylt for å bli meldt opp til avsluttende eksamen i det enkelte kunnskapsområde. Det vises for øvrig til Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Nesna (håndboka).

    De konkrete arbeidskravene er beskrevet i de enkelte emneplanene for hvert kunnskapsområde. Det vises for øvrig til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/ undervisning ved lærerutdanningene (Håndboka).

    Krav om skikkethet og autorisasjon

    I følge § 4 – 9 i Lov om universiteter og høgskoler (2005) skal studenter som er tatt opp til barnehagelærerutdanning legge fram politiattest ved studiestart. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen etter Forskrift for skikkethetsvurdering (2006) som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å utøve yrket som barnehagelærer.

    Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Departementet fastsetter kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering. Høgskolestyret har også vedtatt Retningslinjer for skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Nesna.

    Tekniske og andre forutsetninger

    Revisjon av emneplaner / programplaner.

    Den til enhver tid gjeldende emneplan / programplan ligger på høgskolens hjemmeside på www.hinesna.no

    Internasjonalisering

    Som student ved Høgskolen i Nesna har du mulighet til å ta deler av din utdanning i utlandet. Et opphold i utlandet gir deg rike kulturelle opplevelser og minner. Du forbedrer dine språklige ferdigheter og du vil få venner for livet. Vi hjelper deg med å finne passende universitet/høgskole og å finne fag som passer inn i din utdanning.

    Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna er med i nettverk (Nordplus, North2North, Barentsplus og Erasmus) som kan gi studenter mulighet til å ta deler av siste året i utdanningen utenfor Norge. Studenter kan søke på eventuelle stipender som utdanningen disponerer. Det gjøres særskilte avtaler med studenter som får innvilget utenlandsopphold med stipend

    Dersom studenter ønsker å ta fordypningsfaget utenlands, vil det bli lagt til rette for det.

     

    Kvalifikasjon/vitnemål

    Det utstedes vitnemål ved endt studium.

    Konsekvenser når deler av studiet ikke er godkjent.

    Når arbeidskrav ikke er levert i samsvar med frister/ avtaler, kan studenten bli avmeldt eksamen. Studenten må selv ta initiativ til å få fullført oppgavene, og må eventuelt melde seg opp til eksamen seinere.

    Det vises til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/ undervisning ved lærerutdanningene (se håndboka).

    Kunnskapsområdene i 1. studieår må være bestått senest innen utgangen av 2. studieår. Kunnskapsområdene 2. studieår må være bestått innen utgangen av 3. studieår. For å starte på siste semester (det åttende), må kunnskapsområder i 3. studieår være bestått med godkjent resultat innen utgangen av 7. semester.

    Et studieårs praksis må være bestått for å gå videre til neste års praksis. Ved underkjenning av andre gangs gjennomføring av en praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette i utdanningen. Det vises for øvrig til eksamensforskriftene i håndboka.

    Overgangsordninger

    Dersom høgskolen i Nesna ikke har fordypningstilbud som studenten ønsker, kan studenten søke om overflytting til en annen institusjon som gir barnehagelærerutdanning. Høgskolen i Nesna har et samarbeid med de andre nord norske utdanningene om dette.

    Studieevaluering

    Eventuell innpassing vurderes etter individuell søknad. Det kan gis fritak for eksamen eller obligatorisk arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter en vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. Universitets- og høgskoleloven § 3-5. Søknad om innpassing og fritak i henhold til universitets- og høgskoleloven § 3-5 avgjøres ved det enkelte institutt.

    Fritak

    Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som del av en barnehagelærerutdanning, kan gi grunnlag for fritak, Jf.§3 – 5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må inneholde pedagogikk og praksisopplæring, og må være fag/ studier som har relevans for arbeidet som barnehagelærer, Jf. §1.

    Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge målformer i norsk fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge.

    Studiemodell

    Emne SP 2015
    Høst
    2016
    Vår
    2016
    Høst
    2017
    Vår
    2017
    Høst
    2018
    Vår
    2018
    Høst
    2019
    Vår
    BLU101, Barns utvikling, lek og læring 1 20 1010
    BLU102, Samfunn, religion, livssyn og etikk 20 1010
    BLU301, Barns utvikling, lek og læring 2 20 1010
    BLU302, Språk, tekst og matematikk 20 1010
    BLU502, Natur, helse og bevegelse 20 1010
    BLU501, Kunst, kultur og kreativitet 20 1010
    BLU801, Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid 15 15
    Fordypningsfag 30
    BLU701, Pedagogisk ledelse i barnehagen 30 2010
    BLU810, Bacheloroppgave - barnehagelærerutdanning 15 15
    Sum studiepoeng 180 40 30 20 30 20 25 20 25