Nord Universitet

Nord Universitet

Grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn

Fakta

  • Dato for godkjenning

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2013/2014

  • Studiepoeng

    240 studiepoeng

    Innledning

    Fra 2012 fikk grunnskolelærerutdanningen, 5.-10. trinn, en profil hvor aktivitet, friluftsliv og helse står sentralt. Kjernefagene i lærerutdanningen tas ut i naturen eller nærmiljøet for en stedsbasert, aktiv og mangfoldig læring. Målet er å gjøre studenten i stand til å bli en lærer for framtidens utfordringer, en lærer som kan bidra til mer aktive og engasjerte barn og en bedre folkehelse.

    Fireårig grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning for barnetrinnet som kombinerer fag og fagdidaktiske emner, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole. Studieprogrammet har som formål å bygge opp en grunnleggende kunnskap om og forståelse for det sammensatte læreryrket, og for lærerens ansvarsfulle rolle i et komplekst og omskiftende skolesamfunn. I programmet vektlegges kreative læringsformer for kunnskapstilegnelse og læringsrommet utenfor.

    Studieprogrammets innretning er helhetlig integrert; dette innebærer at fag, didaktikk og praksis er organisatorisk, strukturelt og innholdsmessig sammenkoblet gjennom hele studieprogrammet. Utdanningen gir relevant pedagogisk kompetanse og solid fagkompetanse for å kunne beherske krevende undervisningsoppgaver, og samtidig gi et grunnlag for profesjonell videreutvikling gjennom hele karrieren i skolen.

    Utdanningen er samlingsbasert og nettstøttet, der selvstudier, kontakt med praksisfeltet og nettkommunikasjon viktig i kontakten mellom lærere og studenter og studentene innbyrdes.

    Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er et overordnet profesjonsfag som skal legge grunnlag for en samlet lærerfaglig plattform i utdanningen. Faget skal gi studentene kunnskap om lærerens rolle og skolens samfunnsmandat og om barns utvikling og læringsprogresjon. Videre skal faget utvikle en flerspektret kompetanse til å kunne utøve undervisning og håndtere kompleksiteten som kjennetegner skolens virksomhet.

    Fagstudiene skal gi studentene solid fagkunnskap, som er en forutsetning for god undervisning og læring. Sammen med profesjonsfaget skal fagstudiene fremme studentenes evne til analytisk tenkning og kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, og utvikle selvstendig ferdigheter.

    Fagdidaktikken bygger bro mellom vitenskapsfag og skolefag, mellom fagkunnskap og pedagogiske utfordringer knyttet til læringsledelse og barns muligheter for utvikling og læring.
    Fagstudiene skal gi studentene solid fagkunnskap, som er en forutsetning for god undervisning og læring. Sammen med profesjonsfaget skal fagstudiene fremme studentenes evne til analytisk tenkning og kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, og utvikle selvstendig ferdigheter.

    Praksisopplæring skal være møtested mellom teoretisk kunnskap, praktisk utøvelse, yrkeserfaring og faglig/profesjonsfaglig refleksjon.
     

    Målgruppe

    Målgruppen er søkere som vil bli lærere med grunnleggende fagkompetanse samtidig med evnen til å se den enkelte elev og velge riktige virkemidler tidlig, og som ønsker å undervise i grunnskolens barne- og ungdomstrinn fra årstrinn 5-10.

    Opptakskrav og rangering

    Minst karakteren 3 i matematikk(224 timer) og norsk(393 timer - gjennomsnitt av hovedmål, sidemål og muntlig).
    Minst 35 skolepoeng.
    Merk: Karakterkravet gjelder ikke dersom du har matematikk på høyere nivå.

    Forventet læringsutbytte

    Målet for programmet er å gi det teoretiske, praktiske og dannelsesmessige grunnlaget som er nødvendig for læreryrket. Utdanningen skal bringe fram bredt kompetente lærere som skal kunne ta ansvar for grunnskoleopplæring i et helhetsperspektiv. Samtidig skal utdanningen gi kandidatene grunnlag for livslang læring, spesialisering og forskning.

    Studiet skal sikre samfunnet kandidater som besitter den kompetansen som trengs for bevisst utøvelse av læreryrket. Dette tilsier at undervisningen som gis i størst mulig grad er forskningsbasert, faglig oppdatert og tilpasset grunnskolens behov for ulike typer lærere.

    Studentene skal få et bevisst forhold til læringsarenaer og kunnskaper om og erfaringer fra læring både innenfor og utenfor klasserommet.

    Kunnskaper og forståelse:
    Kandidaten skal ha

    Ferdigheter:
    Kandidaten skal kunne

    Generell kompetanse:
    Kandidaten skal kunne

    Praksis

    Praksisplan 1. studieår

    Praksisplan 2. studieår

    Praksisplan 3. studieår

    Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

    Forsknings- og utviklingsforankring er til stede gjennom hele utdanningen, gjennom formidling av forskningsbasert kunnskap og tilrettelegging av vitenskapelige arbeidsformer. Formålet er å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FoU-arbeidet skal konkret ha fokus på lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene.

    Bacheloroppgaven: Studentens arbeid med FoU skal konkret omfatte gjennomføring av en selvstendig og vitenskapelig skriftlig oppgave med omfang 15 studiepoeng i 3. studieår. Studenten velger et profesjonsfaglig relevant tema, der hensikten er å gi en helhetlig og sammenhengende framstilling og refleksjon om sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen.

    Grunnleggende ferdigheter I tre ulike læringsarenaer - campus, praksisskoler og e-læringsplattform - skal undervisningen tilrettelegges slik at studentenes egne grunnleggende lese-, skrive-, regne- og muntlige ferdigheter ivaretas og videreutvikles. Her skal de møte varierte arbeidsformer og metoder som bygger opp kompetanse til å kommunisere skriftlig og muntlig og til å framstille vitenskapelig arbeid.
    Samtidig skal studiene utvikle forståelse for hvordan de som lærere kan arbeide med elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter.
    Videre skal undervisningen bidra til å utvikle digitale ferdigheter hos studentene, for at de som lærere skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte, og for å kunne være fullverdige deltakere i samfunnet forøvrig.

     

    GENERELT OM ORGANISERING

    Studiet er bygd opp med tre ulike læringsarenaer:

    Undervisningssamlinger (felles profesjons- og fagutvikling, læringsstøtte og veiledning):

    På samlingene organiseres studiene som plenumsundervisning, fellesaktiviteter, arbeid i basisgrupper, praksisforberedelse/oppsummering og møter. Den organiserte undervisninga er ment å støtte tilegnelsen av stoffet, som for en stor del skjer i mellomperiodene. Faglærers rolle i samlingene vil være å fungere som faglig formidler, inspirator og veileder.
    Samlingene er obligatoriske. Ved fravær fra samlinger kreves dokumentasjon i samsvar med høgskolens retningslinjer for obligatorisk undervisning. Ved frafall av faglærer pga sykdom i samlinger tilrettelegges undervisningsopplegg som erstatning for timeplanangitt undervisning.

    Praksis (erfaringslæring): I løpet av studiet skal studentene gjennomføre opplæring i praksisfeltet. Praksisopplæring foregår i grunnskolen på mellom- og ungdomstrinnet. I praksisperiodene skal studentene få erfaring med de faglige og sosiale utfordringene stilles til dem i yrkesutøvelsen. Høgskolen og praksisskolen skal samarbeide om å følge opp studentenes utvikling av yrkesfaglig kompetanse, og gi veiledning slik at forventet progresjon oppnås. De praktiske erfaringene skal oppøve ferdigheter til å mestre lærerarbeidet, og samtidig danne et grunnlag for refleksjon over egen yrkespraksis.
    I praksisperiodene skal faglærere og praksislærer hjelpe studentene til gradvis å bli fortrolige med yrket og få erfaringer med de arbeidsområdene en lærer har i grunnskolen. Studentene skal prøve ut sin egen teoretiske og praktiske forståelse, ved å utføre læreroppgaver i reelle læringssituasjoner.

    I praksisperiodene organiseres studiene som observasjon, oppgaver i basisgrupper, undervisningsforberedelse/aktiviteter/vurdering, FoU-prosjekt og møter. Praksislærers rolle vil være å fungere som inspirator og veileder i det praktiske arbeidet. Faglærers rolle vil være gjennom praksisbesøk å følge opp studentenes erfaringer og veilede i arbeidet med praksisoppgavene.
    All praksisopplæring er obligatorisk. Ved fravær i praksisperioder kreves dokumentasjon i samsvar med høgskolens retningslinjer ved fravær fra praksisopplæring.

    Nettstøttet undervisning i mellomperioder (selvstudium, egenutvikling og samarbeid):

    Mellom samlinger og praksisperioder foregår undervisning og veiledning gjennom Klasserom på nett (Moodle). Sammen med andre studieaktiviteter skal klasserom på nett skal utfylle kravet til full arbeidsinnsats i mellomperiodene. Tiden brukes til systematisk arbeid med teori, verktøy og tekst. Undervisninga er ment å støtte tilegnelsen av stoffet, som for en stor del skjer gjennom studentenes eget arbeid med faglige/tverrfaglige oppgaver og selvstudier. Undervisnings-/årsplaner, fagstoff, oppgaver, timeplaner og informasjon legges i nettklasserommet.
    Bruk av nettklasserommet til diskusjonsrom, spørsmål til faglærere som kan være av interesse for flere, ideer til løsning på oppgaver, drøfting av faglige spørsmål (kontinuerlig i studieåret) vil være aktuelle arbeidsmetoder.
    Studentene må ha tilgang til pc med rask Internett-tilgang og e-postleser.

    Veiledning Løpende veiledning skal inngå som en integrert del av læringsprosessen i det enkelte fag og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må derfor få tilbud om veiledning i tilknytning til alle undervisnings- og studieaktiviteter. Veiledningstilbudet må omfatte så vel individuell som gruppevis veiledning.
    De fleste studentene vil møte nye arbeidsformer i lærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å legge vekt på forpliktende veiledning. Gradvis legges mer av ansvaret for å få veiledning over på den enkelte student. De veiledningsstrategiene som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle et reflektert forhold til lærerrollen og egen atferd, og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse.

    Utdanningsleder koordinerer studiet og har veilederansvar for studentenes studiesituasjon. Utdanningsleder skal ha minst ett møte med hver basisgruppe hvert semester.

    Pensumlitteratur Pensumtilvalg i alle fag skal tilpasses profesjonsfaglig fokus og forventet progresjonsnivå i det enkelte studieår. Pensumoversik til hvert studieår finnes som lenke i emneplanene.

    Krav til studieinnsats og progresjon Hvert studieår består normalt av 40 undervisningsuker, der hver uke tilsvarer ca. 40 timers studieinnsats. I dette beregnes tid til arbeid med ulike teori- og praksisoppgaver, selvstudium, studentsamarbeid, veiledning og prøving. De ulike emneplaner og undervisningsplaner angir krav til arbeidsmengde i det enkelte fag.

    I grunnskolelærerutdanning trinn 5.-10. ved Høgskolen i Nesna fordeles arbeidstiden til 12 uker som undervisningssamlinger på campus Nesna og henholdsvis 6 uker til opplæring i praksisskoler i 1.- 2. studieår, og 4 uker i 3.- 4. studieår. Resten av arbeidstiden skal dokumenteres gjennom studier i mellomperioder og nettklasserommet. Obligatorisk deltaking i arbeid i følge program-/emneplanen og praksisplan dokumenteres i form av individuell studieplan (opplæringsboka) og oppgaveinnlevering i klasserom på nett, muntlige framlegg mv. Det er studentens ansvar å vedlikeholde arbeidet i basisgruppe på samlinger og i mellomperiodene.

    For at studenten skal få starte i 3. studieår i programmet må alle obligatoriske krav til praksisopplæring være oppfylt og eksamener til 1.- 2. studieår være bestått. Tilpassing av kravene til studentinnsats og forventet progresjon gis kun etter særskilt vurdering og ved begrunnet søknad.
    Nærmere beskrivelse av arbeidskrav gis i undervisningsplanen.

    Vurdering og eksamen Studenten avlegger eksamen for 60 studiepoeng hvert studieår. Hvert årstrinn måles gjennom emneplanregulerte aktiviteter med avsluttende vurderinger. De ulike emneplaner og undervisningsplaner angir krav til arbeidsmengde i det enkelte fag.

    Studentens kunnskaper og ferdigheter skal vurderes i samsvar med beskrivelsen av forventet progresjon og læringsutbytte i emneplaner og programplan. Ved karakterfastsettelse til eksamen benyttes normalt en gradert skala med karakterene A - E som uttrykk for bestått, mens F betyr ikke bestått. Det vises for øvrig til høgskolens forskrift og retningslinjer for vurdering og eksamen.

     

     

    Krav om skikkethet og autorisasjon

    I følge § 4-9 i Lov om universiteter og høgskoler (2005) skal studenter som er tatt opp til lærerutdanning legge fram politiattest. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen etter Forskrift for skikkethetsvurdering (2006) som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å utøve yrket som lærer.

    Tekniske og andre forutsetninger

    For å ivareta kvalitet i studiet arbeider Høgskolen i Nesna med individuelle studieplaner, veiledning, årlig emne- og programevaluering, fagutvalgsarbeid og ekstern evaluering av studieprogrammet minst hvert 5. år.

    Studenten kan forvente at høgskolen

    Høgskolen forventer at studenten

    Internasjonalisering

    Som student ved Høgskolen i Nesna har du mulighet til å ta deler av din utdanning i utlandet. Et opphold i utlandet gir deg rike kulturelle opplevelser og minner. Du forbedrer dine språklige ferdigheter og du vil få venner for livet. Vi hjelper deg med å finne passende universitet/høgskole og å finne fag som passer inn i din utdanning.

    De nord-norske institusjonene samarbeider om å utvikle et internasjonaliseringsprogram for lærerstudenter. I denne utdanningen oppfordres studentene til å reise gjennom utvekslingsprogram i det 4. studieåret. I tillegg har Høgskolen i Nesna tilbud om et internasjonalt semester (30 studiepoeng) som kan innpasses som skolerelevant fag i det 4. studieåret.

    Kvalifikasjon/vitnemål

    Det utstedes vitnemål ved endt studium.
     

    Overgangsordninger

    Overgang mellom lærerutdanninger
    Høgskolen i Nesna legger til rette for at studentene kan søke overgang til andre grunnskolelærerutdanninger i Nord-Norge. I løpet av det første semesteret i utdanningen vil studentene ha mulighet til å søke om overgang til grunnskolelærerutdanning for 1.-7. årstrinn.

    Overgang til mastergradsutdanning
    Studentene kan søke om overgang til 5-årig Master i lærerutdanning ved Universitetet i Tromsø.
     

    Studieevaluering

    Eventuell innpassing vurderes etter individuell søknad. Det kan gis fritak for eksamen eller obligatorisk arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter en vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. Universitets- og høgskoleloven § 3-5. Søknad om innpassing og fritak i henhold til universitets- og høgskoleloven § 3-5 avgjøres ved det enkelte institutt.

    Høgskolen i Nesna samarbeider med utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge som tilbyr lærerutdanning (Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Bodø og Universitetet i Tromsø). Samarbeidet omfatter flere ulike områder, blant annet studentmobilitet, fagområder og internasjonalisering.

     

    Studiemodell

    Emne SP 2013
    Høst
    2014
    Vår
    2014
    Høst
    2015
    Vår
    2015
    Høst
    2016
    Vår
    2016
    Høst
    2017
    Vår
    PEL5-10 1, Pedagogikk og elevkunnskap 1 15 7.57.5
    PEL5-10 2, Pedagogikk og elevkunnskap 2 15 7.57.5
    PEL5-10 3, Pedagogikk og elevkunnskap 3 15 7.57.5
    PEL5-10 4, Pedagogikk og elevkunnskap 4 15 7.57.5
    Undervisningsfag I 60
    MAT15-10 1, Matematikk 1 del 1 15 15
    NOR15-10 1, Norsk 1 del 1 15 15
    MAT15-10 2, Matematikk 1 del 2 15 15
    NOR15-10 2, Norsk 1 del 2 15 15
    MAT25-10 1, Matematikk 2 del 1 15 15
    NOR25-10 1, Norsk 2 del 1 15 15
    MAT25-10 2, Matematikk 2 del 2 15 15
    NOR25-10 2, Norsk 2 del 2 15 15
    Undervisningsfag II 60
    ENGE15-10 1, Engelsk 1 del 1, språk 15 7.57.5
    NAT15-10 1, Naturfag 1 del 1 15 7.57.5
    KHV15-10 1, Kunst og håndverk 1 del 1, bilde 1 7.5 7.5
    KHV15-10 2, Kunst og håndverk 1 del 2, leire 1 7.5 7.5
    ENGE15-10 2, Engelsk 1 del 2, metodikk 15 7.57.5
    NAT15-10 1, Naturfag 1 del 1 15 7.57.5
    NAT15-10 2, Naturfag 1 del 2 15 7.57.5
    KHV15-10 3, Kunst og håndverk 1 del 3, bilde 2 7.5 7.5
    KHV15-10 4, Kunst og håndverk 1 del 4, leire 2 7.5 7.5
    ENGE25-10 1, Engelsk 2 del 1, amerikanske studier 15 7.57.5
    ENGE25-10 2, Engelsk 2 del 2, britiske studier 15 7.57.5
    KHV25-10 1, Kunst og håndverk 2 del 1, arkitektur og estetikk 15 15
    NAT25-10 1, Naturfag 2 del 1 15 15
    KHV25-10 2, Kunst og håndverk 2 del 2, formgiving og design 15 15
    NAT25-10 2, Naturfag 2 del 2 15 15
    Undervisningsfag III 60
    - Skolefag
       - MUS112, Komponering og digitale verktøy
       - MUS111, Musisering
       - KHV25-10 2, Kunst og håndverk 2 del 2, formgiving og design
       - KHV25-10 1, Kunst og håndverk 2 del 1, arkitektur og estetikk
       - KHV112, Leire
       - NAT25-10 2, Naturfag 2 del 2
       - KHV114, Bilde: Visuell kommunikasjon
       - NAT25-10 1, Naturfag 2 del 1
       - NAT15-10 2, Naturfag 1 del 2
       - ENGE25-10 2, Engelsk 2 del 2, britiske studier
       - NAT15-10 1, Naturfag 1 del 1
       - ENGE25-10 1, Engelsk 2 del 1, amerikanske studier
       - SAF15-10 2, Samfunnsfag 1 del 2
       - SAF25-10 1, Samfunnsfag 2 del 1
       - RLE15-10 2, Religion, livssyn og etikk 1 del 2
       - SAF15-10 1, Samfunnsfag 1 del 1
       - SAF25-10 2, Samfunnsfag 2 del 2
       - KRØ2GLU, Kroppsøving 2
       - RLE15-10 1, Religion, livssyn og etikk 1 del 1
    60 3030
    - Skolerelevant
       - RÅD111, Sosialisering og danning
       - RÅD112, Rådgiverrollen
       - PED200, Spesialpedagogikk 2
       - RÅD112, Rådgiverrollen
       - ITL118, Spillbasert læring
       - ITL119, Pedagogisk bruk av sosiale medier
       - ITL114, Medieteori og kommunikasjon
       - ITL115, Prosjektarbeid med IKT
       - ITL113, Digital dannelse
       - ITL111, Grunnleggende informasjonsbehandling
       - ITL112, Læring med IKT
       - RLE25-10 2, Religion, livssyn og etikk 2 del 2
       - KRØ15-10, Kroppsøving 1
    60 3030
    Sum studiepoeng 240 142.5 142.5 90 90 75 75 30 30