Nord Universitet

Nord Universitet

Mastergradsstudium i profesjonsretta naturfag

Fakta

  • Dato for godkjenning

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2014/2015

  • Studiepoeng

    120 studiepoeng

    Innledning

    Masterstudiet i profesjonsretta naturfag er et fremtidsrettet studium som er utviklet med tanke på utfordringene man vil møte fremover både innenfor høyere utdanning, i grunnskole, videregående skole og ellers i samfunnet.

    Det blir i dag utdannet få lærere med master i realfagene, og det vil derfor være etterspørsel etter denne kompetansen i skolen. Masterstudiet representerer et tilbud innen kompetanseheving og videreutdanning for de som skal arbeide med naturfag i skolen.

    Studiet tar sikte på å utdanne kandidater som kan fungere som ressurspersoner generelt innen opplæring i naturfagene, primært i grunnskolen og videregående skole, men også innen voksenopplæring, etterutdanning og andre former for opplæring og formidling.

    Målgruppe

    Studiet er spesielt rettet mot grunnskolelærerstudenter som ønsker å bygge på grunnutdanningen etter det 3. studieåret med en 2-årig masterutdanning. Det passer også for andre lærerstudenter, førskolelærere og lærere i grunnskolen som ønsker å utvide sin faglige og didaktiske innsikt og formelle kompetanse i naturfagene til en mastergrad.

    Opptakskrav og rangering

    Lærerutdanning eller tilsvarende utdanning på bachelornivå, med 60 studiepoengs fordypning i naturfag.

    Studenter i grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna har fortrinnsrett til å bli tatt opp på studiet etter sitt 3. år hvis de er kvalifiserte, jamfør over, og har minst karakteren C i snitt i naturfag. Fortrinnsretten gjelder bare ved direkte overgang fra GLU etter 3. året.

    Forventet læringsutbytte

    Masterstudiet i profesjonsretta naturfag skal være en fordypning i fagdidaktikk i naturfag og spesialisering innenfor vitenskapsområdene fysikk, kjemi og biologi. Det er et mål for studiet å ivareta hele bredden i naturfaget.

    Studentene skal ha en faglig kompetanse som dekker hele naturfaget, og en spissing innenfor et av fagområdene fysikk, kjemi eller biologi. De skal også ha en solid fagdidaktisk kompetanse og ha innsikt i nyere, sentral forskning på feltet. Gjennom et selvstendig arbeid med masteroppgaven skal de få kunnskaper, erfaringer og kompetanse til å lede forsknings- og utviklingsarbeid i skolen, samt at de skal ha grunnlaget for studere videre til doktorgrad (PhD).

    De valgfrie fordypningemnene (samt NAT 431 Cellenes biologi, kjemi og genetikk), skal både gi studentene en større total bredde enn det de får gjennom 10 stp emnene i fysikk, kjemi og biologi, og en mer spesialisert kunnskap innenfor temaene for hvert enkelt emne. De valgfrie fordypningsemnene skal være med å bygge opp den totale kompetanse til studenten med hensyn på faglig innhold, metoder og didaktisk tenkning, og læringsmålene under er derfor også retningsgivende på enkeltemnenivå.

    KUNNSKAP

    Studenten skal:

    FERDIGHETER

    Studenten skal

    Generell kompetanse

    Studenten skal

    Oppbygning og sammensetning

    Studenten skal velge fordypningsemner tilsvarende 20 studiepoeng innen et fagområde. Cellenes biologi, kjemi og genetikk (10 stp, obligatorisk) kan inngå med 5 studiepoeng fordypning i henholdsvis kjemi og biologi.

    Tilsvarende naturfaglige emner fra andre høgskoler eller universitet kan godkjennes basert på enkeltvis vurdering av faglig innhold og innpassing i forhold til masterprogrammet.

    Praksis

    Studenter som har overgang til masterstudiet fra Grunnskolelærerutdanningen (GLU) etter 3. studieår skal ha praksis i samsvar med praksisplan for GLU.

    Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

    Studiet er organisert som et løp over to år (totalt 120 poeng). Studiet er bygd opp av fire hoveddeler:

    -      obligatoriske naturfaglige fordypningsemner (40 stp)

    -      valgbare naturfaglige fordypningsemner (20 stp)

    -      naturfagdidaktiske emner og metode (20 stp)

    -      masteroppgave innenfor naturfag­didak­tikk med litteratur (40 stp)

    Det er lagt opp til at de teoretiske emnene blir gitt som en kombinasjon av samlingsbasert- og nettbasert undervisning og veiledning, med separate eksamener i hvert emne. Deltagelse på samlinger er obligatorisk. Arbeidsformene vil variere etter hva som er hensiktsmessig i de ulike emnene, med aktivitetsbasert læring, arbeid individuelt og i grupper, selvstudium, forelesinger, fremlegg og seminar som hovedelement. Veiledning fra faglærer blir gitt på individuelle og gruppebaserte oppgaver innenfor de enkelte emnene, og omfanget av veiledning er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

    De ulike studieemnene gjør greie for vurdering og eksamensform. Studentens kunnskaper og kompetanse skal vurderes i samsvar med beskrivelsen av forventet progresjon og læringsutbytte i emneplaner og programplan. Ved karakterfastsetting til eksamen benyttes en normal gradert skala med karakterene A - E som uttrykk for bestått, mens F betyr ikke bestått. Det vises for øvrig til høgskolens forskrift og retningslinjer for vurdering og eksamen.

    Krav om skikkethet og autorisasjon

    Ingen spesifikke krav.

    Tekniske og andre forutsetninger

    Under hele studiet anvendes Moodle. Her legges informasjon om studiet, timeplaner, litteraturoversikt, årsoversikt, forelesningsnotater, innleveringer av obligatoriske arbeidskrav og eksamen. Studenter og lærere kommuniserer gjennom oppslagstavla og meldingssystemet i Moodle.

    Kvalifikasjon/vitnemål

    Det utstedes vitnemål ved endt studium.
     

    Overgangsordninger

    Mastergradsstudiet vil bli kontinuerlig evaluert. Alle enkeltemnene skal ha studentevaluering etter at undervisninga i emnet er gjennomført. Evalueringen vil i hovedsak skje gjennom skriftlig tilbakemelding fra studentene. Det skal lages en evalueringsrapport for hvert emne etter at de er gjennomført. I tillegg til evaluering av enkeltemnene vil hver student bli bedt om å gi en sluttevaluering av masterstudiet.

    Studentene velger årlig en tillitsvalgt for masterstudiet som har ansvar for å bringe videre innspill og kritikk fra studentene til høgskolen. Det skal også hvert år velges studenter til et fagutvalg som skal evaluere gjennomføring av emnene og eventuelt komme med forslag til endringer i studieplanen. Alle lærere som har hovedansvar for undervisningen eller har veiledningsansvar skal møte i fagutvalget. Endringer i studieplanen skal legges frem for instituttleder som fatter endelig vedtak om endringer i planen.

     

    Studieevaluering

    Eventuell innpassing vurderes etter individuell søknad.

    Det kan gis fritak for eksamen eller obligatorisk arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter en vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. Universitets- og høgskoleloven § 3-5. Søknad om innpassing og fritak i henhold til universitets- og høgskoleloven § 3-5 avgjøres ved det enkelte institutt.

    Studiemodell

    Emne SP 2014
    Høst
    2015
    Vår
    2015
    Høst
    2016
    Vår
    NAT470, Vitenskapelig metodikk 10 10
    NAT400, Kjemi 10 10
    NAT450, Naturfagdidaktikk 1 5 5
    NAT410, Fysikk 10 10
    NAT431, Cellenes biologi, kjemi og genetikk 10 10
    NAT460, Naturfagdidaktikk 2 5 5
    NAT420, Biologi, økologi og evolusjon 10 10
    NAT490, Masteroppgave 30 1020
    NAT480, Spesialpensum: Litteratur i naturfagdidaktikk 10 10
    Fordypningsemner 20
    NAT435, Fuglekunnskap 5 5
    NAT445, Kjemi og laboratoriearbeid 5 5
    NAT449, Fysikk og laboratoriearbeid 5 2.52.5
    NAT439, Kvantefysikk 5 5
    NAT447, Planter under lupen 5 5
    NAT433, Zoologi 5 5
    NAT443, Miljøkjemi 5 5
    NAT444, Fysikk og teknologi 5 5
    NAT440, Fysikk og kosmologi 5 5
    NAT442, Stoffene i dagliglivet 5 5
    Sum studiepoeng 120 42.5 47.5 40 40