Nord Universitet

Nord Universitet

Matematikk, årsstudium

Fakta

  • Dato for godkjenning

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2014/2015

  • Studiepoeng

    60 studiepoeng

    Innledning

    Matematikk årsstudium er delt opp i fire emner (1a, 1b, 2a og 2b) på 15 studiepoeng hver. Emnene tar opp ulike matematikkfaglige emner.

    I emnet 1a arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer. Temaene er arbeid med utviklingen av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall, og tilhørende utvikling av algoritmer for tallregning, like aspekter ved brøk, og sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent og koblingen til proporsjonalitet behandles grundig. Det arbeides det med ulike aspekter ved algebra, herunder funksjonsaspektet og variabelbegrepet.

    I emnet 1b arbeider det med matematikkdidaktiske og med ulike sider av geometri, både knyttet til målinger og beregninger, analytisk geometri og transformasjonsgeometri. Sentralt er også arbeid med statistikk og sannsynlighetsregning der studentene skal skaffe seg innsikt i hva som kjennetegner tilfeldighet og usikkerhet.

    I emnet 2a fordyper studenten seg i noen av temaene fra matematikk 1a. Fokus er mer konsentrert og forskningsrettet enn i matematikk 1a. Studentene skal utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Studentene arbeider med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på mellom- og ungdomstrinn. Det innebærer temaer som: matematisk bevisføring, matematisk teori-bygging, matematisk analyse: derivasjon, integrasjon, differensialligninger, trigonometri og enkle matematiske modeller.

    I emnet 2b fordyper studenten seg i noen av temaene fra matematikk 1. Fokus for 2b er mer konsentrert og forskningsrettet enn i 1b. Det kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere andres prosesser med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør studentene i stand til å sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever. Det innebærer temaer som: kombinatorikk matematikk, sannsynlighet og statistisk dataanalyse.

     

     

    Målgruppe

    Studenter som ønsker å ta matematikk eller lærere som ønsker videreutdanning i matematikk, med fokus på undervisning i 5.-10. trinn.

    Opptakskrav og rangering

    Generell studiekompetanse.

    Forventet læringsutbytte

    Kunnskaper

    Ved gjennomført studium skal studenten

    Ferdigheter

    Ved gjennomført studium skal studenten

     

    Generell kompetanse

    Ved gjennomført studium skal studenten

    Praksis

    Ingen.

    Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

    Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. Det legges opp til individuelt arbeid, gruppearbeid og tverrfaglig samarbeid. Dette er sentrale arbeidsformer i tillegg til forelesninger og seminar. Studentene skal få erfaringer med arbeidsformer som er brukt i grunnskolen. IKT skal inngå som en sentral del i arbeidet i matematikkstudiet. Studentene skal få erfaring med arbeidsformer som også er brukt i grunnskolen. Målet er å oppnå en dyp og detaljert forståelse av hva som skal til for å lære matematikken på mellom- og ungdomstrinnet. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i plenum og grupper stå sentralt. Mellom samlinger brukes nettstøttet undervisning.

    Krav om skikkethet og autorisasjon

    Ingen spesifikke krav.

    Tekniske og andre forutsetninger

    Under hele studiet anvendes Moodle. Her legges informasjon om studiet, timeplaner, litteraturoversikt, årsoversikt, forelesningsnotater, innleveringer av obligatoriske arbeidskrav og eksamen. Studenter og lærere kommuniserer gjennom oppslagstavla og meldingssystemet i Moodle.
     

    Kvalifikasjon/vitnemål

    Det utstedes karakterutskrift ved endt studium.

    Overgangsordninger

    Studieplanen, og spesielt studiemodellen, kan endres fra år til år. Studenter som ikke følger normal studieprogresjon, må regne med at de kan bli direkte berørt av endringene i form av at emner flyttes eller endres, eller kanskje fjernes og erstattes med andre .
     

    Studieevaluering

    Eventuell innpassing vurderes etter individuell søknad. Det kan gis fritak for eksamen eller obligatorisk arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter en vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. Universitets- og høgskoleloven § 3-5. Søknad om innpassing og fritak i henhold til universitets- og høgskoleloven § 3-5 avgjøres ved det enkelte institutt.
     

    Studiemodell

    Emne SP 2014
    Høst
    2015
    Vår
    MAT111, Matematikk 1A 15 15
    MAT112, Matematikk 1B 15 15
    MAT211, Matematikk 2A 15 15
    MAT212, Matematikk 2B 15 15
    Sum studiepoeng 60 30 30