Nord Universitet

Nord Universitet

Trafikklærer, høgskolekandidatstudium

Fakta

  • Dato for godkjenning

    25.06.2009

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2009/2010

  • Studiepoeng

    120 studiepoeng

  • Studieleder

    Ståle Lødemel

    Innledning

    Trafikklærerstudiet er en yrkesutdanning som tar sikte på å dekke behovet for trafikklærere i Norge. Utdanningen er en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikklærerens oppgaver og ansvar er primært å bidra til å sikre en nasjonal standard på bilføreropplæringen for å styrke bilførernes kompetanse. Dette er et bidrag til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes mål om null varig skadde og drepte i trafikken ('Nullvisjonen').

    Bilføreropplæringen skal sette mennesket i sentrum og samtidig tilgodese samfunnets behov. Å ha ansvar for sikkerhetsopplæring av de unge som ønsker førerkort er i seg selv en stor utfordring og en krevende oppgave. Mye av opplæringen foregår dessuten ute i trafikken, som er en unik men risikofylt læringsarena.

    Opptakskrav

    Generell studiekompetanse eller realkompetanse + førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene pr 1. august opptaksåret.

    Egne kriterier for vurdering av realkompetansesøkere fastsettes av HiNT.

    Mål for studiet

    Det overordnede mål for studiet er å utdanne trafikklærere for opplæring til førerkort klasse B.

    Utdanningen skal legge til rette for at studentene skal tilegne seg perspektiv på forholdet mellom menneske, samfunn og miljø og moderne vegtrafikk både nasjonalt og internasjonalt. Det skal skapes bevissthet om den rollen trafikklæreren har i arbeidet for bedre trafikksikkerhet. I løpet av studiet skal studentene gis mulighet til å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er relevante for profesjonell yrkesutøvelse som trafikklærer og legge grunnlag for å videreutvikle disse kvalifikasjonene. Dette involverer lærerens personlige egenskaper, trafikklærerutdanningen vil derfor legge vekt på å øve opp evne til kritisk selvvurdering og god selvinnsikt.

    Utviklingen av kompetanse skjer gjennom fem områder:
    1. Faglig kompetanse
    2. Pedagogisk kompetanse
    3. Sosial kompetanse
    4. Yrkesetisk kompetanse
    5. Endrings- og utviklingskompetanse

    Innhold

    1. Faglig kompetanse. Studenten bygger videre på teori i sitt arbeid som trafikklærer. Studenten skal kunne reflektere over sammenhengen mellom teori, yrkesfag og moderne teknologi og over dettes betydning i samfunnet. Utvikling av trafikantadferd er en prioritert oppgave, faglig kompetanse omfatter også kjøredyktighet på høyt nivå.
    2. Pedagogisk kompetanse. Dette er referanseramme innenfor studentens virksomhet innenfor myndighetenes strategi for bedre trafikksikkerhet på vei. Slik kan studenten planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæring som er tilpasset studentenes forutsetninger i samsvar med moderne pedagogiske teorier, læreplaner og lovverk. Pedagogisk kompetanse omfatter også analyse, forståelse og refleksjon over forskriftenes og læreplanenes innhold og arbeidsmåter, samt evne til å utvikle studentenes læringsstrategier og å skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø.
    3. Sosial kompetanse. Studentene skal utvikle sosial kompetanse slik at de kan samarbeide med elever og møte dem ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetninger og utvikle deres medansvar i undervisnings- og læringsarbeidet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og andre aktører i det nasjonale trafikkfaglige miljøet.
    4. Yrkesetisk kompetanse. I samsvar med de grunnverdier som opplæring og arbeidsliv bygger på utvikles yrkesetisk kompetanse. Dette skal ligge til grunn for alle sider av arbeidet som trafikklærer, både i opplæringen, i lokalsamfunnet og på andre samfunnsarenaer.
    5. Endrings- og utviklingskompetanse. Dette forutsetter at studenten er godt orientert om myndighetens planer for det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet, slik at de kan ta hensyn til at innhold, organisering og læringsformer i trafikkopplæringen er i stadig endring både nasjonalt og internasjonalt. For å kunne utvikle sin lærerrolle også etter fullført studium må trafikklæreren ha kjennskap til og være med på å gjennomføre relevant forsknings- og utviklingsarbeid.

    Studieplanen bygger på en integrasjon av teori i praksisopplæringen.

    Studiemodell

    Emner 1. studieår 2. studieår
    SP Høst Vår Høst Vår
    TLB110 Teknologi 10 10
    TLB120 Trafikk og jus 10 10
    TLB130 IKT i undervisningen 5 5
    TLB141 Trafikk og psykologi 10 10
    TLB211 Pedagogikk og yrkesdidaktikk 1. år 15 15
    TLB221 Veiledet undervisningspraksis 1. år 15 15
    TLB230 Trafikken i samfunnet 10 10
    TLB251 Kandidatoppgave 15 15
    TLB212 Pedagogikk og yrkesdidaktikk 2. år 15 15
    TLB222 Veiledet undervisningspraksis 2. år 15 15
    Sum studiepoeng 120

    Organisering og arbeidsformer

    Studiet dekker et omfattende fagområde, og studentene skal ta betydelig ansvar for egen læring gjennom selvstendig arbeid. Læringsarbeidet vil veksle mellom forelesninger, individuelle studier, arbeid i grupper, praktiske øvinger og veiledning. Fronter brukes som Learning Management Systems (LMS) i nettstøttet undervisning. Studiet vil ha innslag av øvingsarbeid knyttet til studiebesøk ved ulike trafikkinstitusjoner og -miljø. En del av studiearbeidet blir lagt til læringsmiljø som egner seg for spesielt krevende øvelser.

    Valgfrihet i studiet og individuelle utdanningsplaner

    Den enkelte student kan få godkjent en individuell utdanningsplan som avviker fra vår ordinære studieplan. Denne utarbeides i et samarbeid mellom student og studieleder.

    Vurdering

    Vurderingsformene som brukes i studiet er løpende vurdering, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, skriftlige arbeider som en del av obligatorikk og skriftlige arbeid som gir individuelle karakterer. I tillegg skal studenten utarbeide en kandidatoppgave. Under hver enkelt emnebeskrivelse vil arbeidskrav og vurderingsform defineres. Alle skriftlige innleveringer av arbeidskrav og eksamener vil skje ved bruk av Fronter.

    Deltaking i Veiledet undervisningspraksis i første og andre studieår er obligatorisk.

    Kompetanse og videre studier

    Fullført og bestått trafikklærerutdanning kvalifiserer for yrkestittelen trafikklærer som gjelder for opplæring til førerkort klasse B (personbil). For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Godkjenning som trafikklærer gis av Statens Vegvesen og gis bare ved at helsekrav for førerkort klassene B, C og D imøtekommes.

    Man kan også bli førerprøvesensor og arbeide med trafikksikkerhet i skoleverket, offentlig forvaltning og transportbedrifter. Det finnes gode jobbmuligheter over hele landet for trafikklærere.

    Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole.

    Fullført og bestått toårig grunnutdanning fører frem til grad som høgskolekandidat, og vil gi grunnlag for videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad (treårig) eller mastergrad (femårig).

    Ved utskriving av vitnemål vil begge emnene i veiledet undervisningspraksis bli slått sammen til et emne, Veiledet undervisningspraksis 30 stp

    Studieevaluering

    Det vil gjennomføres evalueringer på ulikt nivå gjennom studietiden, i henhold til HiNTs Kvalitetssystem. Dette vil gi

    Evalueringene skal brukes aktivt som en strategi for å optimalisere studietilbudet ved trafikklærerstudiet i forhold til samfunnskrav og de til enhver tid gjeldende lover/forskrifter. Dette medfører at eksterne som interne aktører skal være endringsagenter i evalueringsarbeidet.