Nord Universitet

Nord Universitet

Farmasi, bachelorgradsstudium, deltid

Bachelor of Pharmacy

Fakta

  • Dato for godkjenning

    28.11.2014

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2013/2014

  • Studiepoeng

    180 studiepoeng

  • Studieleder

    Unn Siri Olsen

    Innledning

    Studieplanen beskriver mål, innhold og omfang, og gir retningslinjer for vurderingsordninger og arbeids- og studieformer. Studieplanen beskriver en fireårig deltidsutdanning for reseptarfarmasøyter. Den baseres på studieplanen for bachelor i farmasi, deltid, som sist ble revidert høsten 2013.

    Som grunnlag for utøvelsen av farmasøytyrket er kunnskaper om legemidlenes oppbygning, egenskaper, virkning, anvendelse og framstilling sentrale. Begrepene legemiddelinformasjon, legemiddeldistribusjon og legemiddelproduksjon er en viktig del av reseptarfarmasøytens yrkeskunnskap. I yrkesutøvelsen integreres medisinske, kjemiske, farmasøytiske og samfunnsvitenskapelige emner. Arbeidet med ekspedisjon og veiledning i bruk av legemidler forutsetter grunnleggende teorikunnskaper fra de ulike fagområdene, ferdigheter i den praktiske anvendelsen av fagkunnskapen og holdninger som bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere.

    De fleste reseptarfarmasøyter får jobb i apotek. Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Reseptarfarmasøytens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet pasienter, leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester og sykehus og sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter og samarbeidsevner er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen, og kommer til anvendelse både i kontakt med pasient og behandler.

    Farmasiutdanningen satser på digitale undervisningsmetoder, og for deltidsstudentene vil en god del av undervisningen være nettbasert. Dette innebærer blant annet innlevering av oppgaver og gruppevis arbeid og veiledning på nett, undervisning i digitale klasserom, direkteoverføring av undervisning fra klasserom på campus og bruk av nettleksjoner (filmer).

    Opptakskrav

    Generell studiekompetanse og Matematikk (R1 eller S1+S2) og ett av fagene Kjemi 1, Fysikk 1 eller Biologi 1 eller tilsvarende. Søkere over 25 år som ikke dekker de formelle opptakskravene kan søke om realkompetansevurdering.

    Mål for studiet

    En bachelorkandidat i farmasi skal ha de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen farmasøytiske emner som kvalifiserer til offentlig autorisasjon som reseptarfarmasøyt jfr. Lov om helsepersonell m.v., herunder å inneha ekspedisjonsrett på norske apotek.

    Høgskolen i Nord-Trøndelag skal utdanne ansvarsbevisste og reflekterte reseptarfarmasøyter til ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesenet, samtidig som det legges grunnlag for livslang læring. Dannelse er sentralt og skal bidra til at studentene oppøver evne til bevisstgjøring, kritisk vurdering, ansvarlig handling og til å ta reflekterte valg.

    Læringsutbytte

    Etter endt bachelorgradsstudium i farmasi skal kandidaten ha følgende læringsutbytte:

    Kunnskap:
    Kandidaten

    Ferdigheter:
    Kandidaten kan

    Generell kompetanse:
    Kandidaten

    Innhold

    Reseptarfarmasøyter er utøvere av et teoretisk og praktisk yrke. For at studentene skal nå utdanningsmålene forutsettes både teoretiske og praktiske studier, der de sistnevnte er delt mellom høgskole (laboratorier) og yrkesfeltet (apotek). I studiet inngår emner fra flere fagområder. For å lette oversikten over innholdet er emnene inndelt i tre fagområder; kjemiske, medisinske og farmasøytiske/samfunnsfaglige emner. Hvert fagområde består av flere emner av sentral betydning for utøvelsen av farmasøytyrket. I siste studieår skrives en bacheloroppgave der problemstillingen kan hentes fra alle fagområdene.

    Fagområder i utdanningen

    Studiemodell

    Studiets emneplaner vedtas og publiseres for ett år av gangen. Endringer i utdanningsplanen kan forekomme.


    Emner 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår
    SP Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst
    FAD150 Farmasøytisk praksis A med naturstofflære 14 14
    FAD210 Mikrobiologi 6 6
    FAD115 Cellebiologi 2 2
    FAD110 Kjemi 1 10 10
    FAD140 Legemiddelfremstilling 13 13
    FAD120 Kjemi 2 og 3 11 11
    FAD250 Farmasøytisk praksis B 24 24
    FAD215 Fysiologi 4 4
    FAD220 Biokjemi 6 6
    FAD240 Legemiddelkjemi 10 10
    FAD260 Farmakologi 1 10 10
    FAD320 Farmakologi 2 10 10
    FAD230 Legemiddelteknologi 18 18
    FAD310 Bacheloroppgave 15 15
    FAD360 Farmasøytisk praksis C 10 10
    FAD351 Avsluttende praksis 17 17
    Sum studiepoeng 180

    Arbeids- og undervisningsformer

    Det legges opp til stor grad av selvstudier og nettbasert undervisning via Lync/Fronter (to faste dager i uka) i kombinasjon med samlinger, til sammen cirka 25 samlinger på fire år, inkludert labsamlinger i Namsos.

    Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen.

    De arbeidsformer som velges gjennom studiet vil avhenge av forventet læringsutbytte, innhold, studentforutsetninger og andre rammefaktorer. I den grad det er mulig prøver utdanningen å legge studentenes arbeid nær opp til yrkessituasjonen slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger kan integreres.

    Arbeidsformene skal fremme studentenes personlige utvikling slik at selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne økes. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene skal bidra til at studenten utvikler et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet, og legge grunnlag for livslang læring.

    Arbeidsformene som benyttes er nettbaserte forelesninger og nettleksjoner via Lync/Fronter, direkteoverføring fra undervisning i klasserom, selvstudier, gruppearbeid, forelesninger, laboratoriekurs, seminarer, praksisstudier, prosjektarbeid, problembasert læring, skriftlig formidling og muntlig presentasjon, diskusjoner, refleksjon samt studentledet undervisning med studentrespons. I flere av disse arbeidsformene står IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) sentralt. Mellom samlingene vil kommunikasjon med faglærere foregå via Fronter, e-post og Lync.

    ORGANISERING AV EKSTERNE PRAKSISSTUDIER.
    I en yrkesrettet utdanning er det viktig å komme tidlig ut i praksis for å bli kjent med sitt fremtidige yrke. Yrket læres best ved en vekselvirkning mellom teori og praksis. Dette er begrunnelsen for delt praksisperiode. For at den teoretiske kunnskapen skal integreres i praktisk yrkesutøvelse, kreves det at læringen finner sted på relevante arbeidssteder der studenten går inn i reelle yrkessituasjoner på en deltakende måte. I praksis skal studenten gis muligheter til å anvende teoretiske kunnskaper, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. Praksis skal gi innføring og trening i yrkesrelevante oppgaver i apotek, og skal gradvis gi studenten mulighet til å bli delaktig i de oppgaver og det ansvar som yrkesrollen krever. Dette betyr også at studenten opparbeider et grunnlag for farmasøytisk vurdering ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid.

    Studentenes praksissteder er apotek i hele landet som er godkjent av utdanningen. Praksistidens lengde utgjør totalt 22 uker og omfatter 33 studiepoeng. Studentene må påregne noe utgifter i forbindelse med praksis.

    Praksistiden er delt i to perioder på henholdsvis åtte uker i 4. semester og 13 uker i 8. semester. I tillegg er én praksisrelatert uke lagt til 1. semester.

    Studenten har fast veileder i praksis. Veilederens oppgave er å ta ansvar for tilrettelegging av studieopplegget på apoteket og være kontaktperson på apoteket og overfor utdanningen. Utdanningen holder løpende kontakt med utdanningsapotekene. E-post og diskusjonsgrupper på nettet vil bli benyttet for kommunikasjon i studentgrupper og mellom utdanning og studenter.

    Godkjent praksis innebærer at:
    - studenten ikke har større fravær enn 10 %
    - studenten har oppfylt kriterier fastsatt i praksisprogrammet for praksisperiodene.

    Valgfrihet i studiet og individuelle utdanningsplaner

    I spesielle tilfeller kan studenten få utarbeidet en individuelt tilpasset utdanningsplan.

    Vurdering

    Vurderingsordningen skal
    - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler.
    - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet.
    - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne.

    ARBEIDSKRAV OG NÆRVÆRSPLIKT
    Arbeidskrav i form av innlevering av oppgaver underveis i studiet skal ha en pedagogisk funksjon. Arbeidskravene må leveres innen gitte tidsfrister og må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studenten kan innen en gitt tidsfrist pålegges å forbedre oppgaven. Det forventes da at studenten har nedlagt det nødvendige arbeid, før rapporten/oppgaven blir godkjent. For flere emner inngår forskjellige typer arbeidskrav. Dette kan f.eks være ulike skriftlige oppgaver av varierende omfang, både individuelt og i gruppe. Oversikt over og nærmere presisering av arbeidskrav, frister m.m. framgår av plan som skal foreligge ved oppstart av hvert enkelt emne.

    Spesielle arbeidskrav for hvert emne framgår av emneplanene. Generelt gjelder at for de deler av studiet hvor det er obligatorisk nærværsplikt, regnes tilstedeværelse også som et arbeidskrav som må være godkjent for å gå opp til eksamen i det enkelte emne. Nærværsplikt fremgår ikke av tabellen, men fremgår av undervisningsplan og eller timeplan for hvert semester. Generelt gjelder nærværsplikt ved:
    - Alle eksterne praksisstudier
    - Alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening
    - Studieopplegg der studentenes deltagelse er en forutsetning for gjennomføringen av opplegget.

    Ved studieopplegg som har nærværsplikt kreves det 80 % tilstedeværelse, foruten apotekpraksis, der det kreves 90 % tilstedeværelse.

    Vilkår for å gå opp til eksamen mm.
    For å kunne framstille seg til eksamen i et emne, må alle arbeidskrav i emnet være godkjent. Hvis studenten på grunn av uforutsette hendelser ikke vil klare å levere arbeidskravet til bestemt tid, kan studenten etter samtale med faglærer, få utsettelse i inntil sju dager. Utsettelse utover dette kan innvilges etter søknad til studieleder. Flere av emnene har angitt spesifikke krav til forkunnskaper som må være innfridd før studentene kan påbegynne det aktuelle emnet.

    Kompetanse og videre studier

    Ved fullført studium tildeles studenten graden Bachelor i farmasi.

    Studentene kan søke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell om autorisasjon som reseptarfarmasøyt.

    En farmasøyt med bachelorgrad har primært alle typer apotek som arbeidsfelt. Aktuelle arbeidssteder er også legemiddelindustri, forvaltning, farmasøytisk grossistvirksomhet og undervisningsinstitusjoner.

    Farmasøyter med bachelor- og/eller mastergrad har ekspedisjonsrett, som innebærer "retten til selvstendig å ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll". En person med ekspedisjonsrett står i tillegg ansvarlig for produksjon av legemidler til den enkelte pasient. Farmasøyter med bachelorgrad kan ha mellomlederfunksjon på apotek, og inneha bestyrerstilling på filialapotek.

    Masterutdanning: En bachelorgrad i farmasi kan gi grunnlag for videre studier, blant annet masterutdanning i farmasi ved NTNU, UiO eller UiT og masterstudium i biomedisin ved HiOA.

    Andre forhold

    Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC - webkamera og hodetelefoner inngår som en del av standard tilbehør. Se gjeldende kravspesifikasjon for PC på HiNT sine nettsider. På laboratoriene skal det brukes en labfrakk, denne må studentene skaffe til veie selv.

    HiNT anbefaler at studentene kjøper headsett som SiNOT selger i sin bokhandel.

    Studieevaluering

    Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg.

    Det gjennomføres både ekstern og intern evaluering av studiet. Den eksterne evalueringen gjennomføres av sensor i form av sensors rolle som oppgavekonsulent og utarbeidelse av sensorrapport etter eksamener. Den interne evalueringen utføres av en referansegruppe bestående av studenter og faglærere. Evalueringen omfatter midtveisevaluering og sluttevaluering. Rapport fra evaluering oversendes studieleder. Studieevalueringene er et sentralt grunnlag i utvikling av studiet generelt og studiekvaliteten spesielt.