Nord Universitet

Nord Universitet

Vernepleie, bachelorgradsstudium

Bachelor of Social Education

Fakta

  • Dato for godkjenning

    27.06.2013

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2013/2014

  • Studiepoeng

    180 studiepoeng

  • Studieleder

    Oddbjørn Johansen

    Innledning

    Denne fagplanen bygger på Rammeplan med forskrift for 3-årig vernepleierutdanning (2005). Fagplanen er en konkretisering av rammeplanen. Fagplanen skal legge grunnlag for å utdanne vernepleiere med høy kompetanse. Dette innebærer å bidra til at studenten tilegner seg et personlig, reflektert og kritisk forhold til kunnskap generelt og til yrkesutøvelse som vernepleier. Dannelse vil ha en sentral plass i studiet. Faglanen og vår tilrettelegging for læring bygger på et sosiokulturelt lærings- og kunnskapssyn. Vernepleierutdanningen bruker mappevurdering. Intensjonen med vår bruk av mappe er å sikre kontinuerlige læreprosesser hos den enkelte student i samhandling med andre.

    Opptakskrav

    Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

    Det kreves godkjent politiattest, ikke eldre enn 3 måneder.

    Mål for studiet

    Vernepleierutdanningen skal utdanne samfunnsengasjerte og reflekterte vernepleiere som skal kunne være helse- og sosialpolitiske aktører. Vi vektlegger kultur og aktivitet, samt etisk refleksjon med utgangspunkt i brukeres behov. Dannelse vil ha en sentral plass, og skal bidra til at studentene oppøver evne til bevisstgjøring, kritisk vurdering, ansvarlig handling, og til å ta reflekterte valg. Etter endt studium skal studentene ha kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Mennesker med utviklingshemming vil her stå sentralt.

    VERDIGRUNNLAG
    Utdanninga skal ivareta et helhetlig syn på mennesket og fremme verdier som rettferdighet, likeverd, ansvarlighet og solidaritet. Vernepleierutdanninga baserer seg derfor på følgende moralske prinsipper:
    - respekt for livets ukrenkelighet
    - respekt for menneskets egenverd
    - solidaritet med svakstilte

    Prinsippene i yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er et viktig grunnlag i utdanninga (FO, 2011).

    HELSE- OG SOSIALFAGLIG KOMPETANSE
    I rammeplanens generelle del vektlegges det sterkt at alle helse- og sosialfaglige utdanninger på høgskolenivå skal ha en felles referanseramme, felles holdninger og noen felles ferdigheter. En slik generell del begrunnes med de behovene brukere har for samordning av tjenester, og behovet for samarbeid helse- og sosialarbeidere imellom til brukeres beste. Som rammebetingelser ligger omsorgspolitiske og juridiske forhold som må vurderes i alt helse- og sosialfaglig arbeid.

    VERNEPLEIEFAGLIG KOMPETANSE
    Vernepleiefaglig kompetanse innebærer systematisk arbeid, med utgangspunkt i den vernepleiefaglige arbeidsmodellen, i nært samarbeid med brukere. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet og sette brukermedvirkning i fokus.

    Rammeplanen for vernepleierutdanningen er bygd opp rundt fire hovedemner:
    1. Samfunnsvitenskaplige emner 42 stp
    2. Psykologiske og pedagogiske emner 24 stp
    3. Helsefaglige emner 45 stp
    4. Miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 69 stp
    Kunnskapen fra disse fire hovedemnene skal danne grunnlaget for vernepleierens profesjonelle yrkesutøvelse. Det er tre praksisperioder knyttet til studiet. Praksisperiodene er knyttet til alle fire hovedemner. Den profesjonelle yrkesutøvelsen bygger på teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Teoretisk kunnskap er et viktig fundament for utøvelsen av faget. Yrkesspesifikke ferdigheter omfatter praksiske ferdigheter vi gjør nytte av i utøvelsen av yrket. Personlig kompetanse handler om personlige verdier, holdninger og følelser. En utfordring i utdanningen vil være å tilrettelegge slik at studentene behersker disse elementene samtidig som de skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid.

    De overordnede læringsutbyttene beskriver hvilken profesjonell kompetanse vernepleiere utdannet ved HiNT skal inneha etter endt bachelorutanning.

    Læringsutbytte

    Læringsutbytte etter endt utdanning.

    Kunnskap

    Studenten:

    Ferdigheter

    Studenten

    Generell kompetanse

    Studenten

    Innhold

    Bacherstudiet i vernepleie er organisert rundt følgende emner:

    Studiemodell

    Emner 1. studieår 2. studieår 3. studieår
    SP Høst Vår Høst Vår Høst Vår
    VPL150 Praksisstudier - mennesker med utviklingshemming - livsverden og hverdag 15 15
    VPL110 Vernepleieren i samhandling 45 45
    VPL210 Vernepleieren som miljøarbeider 45 45
    VPL250 Praksis - rehabilitering, helse- og miljøarbeid 15 15
    VPL301 Vernepleieren - aktør i organisasjoner 27 27
    VPL310 Bacheloroppgave i vernepleie 15 15
    VPL350 Praksis - vernepleiefaglig arbeid 18 18
    Sum studiepoeng 180

    Arbeids- og undervisningsformer

    Skolen tilpasser sin undervisning slik at den bidrar til at studenten har fokus på seg selv, i forhold til å utvikle profesjonell kompetanse som helse- og sosialarbeider. Undervisningen tilrettelegges på en slik måte at studenten blir i stand til å identifisere seg med yrkes mål, metoder, idegrunnlag, verdier, tenkning og handlingsgrunnlag.

    LÆRINGS- OG KUNNSKAPSSYN
    Vernepleierutdanninga vektlegger sosiokulturelt læringssyn i sitt arbeid med tilrettelegging for læring. Dette læringssynet tar utgangspunkt i at samhandling med andre er en forutsetning for læring. Det vil avspeiles i studieformer, læringsaktivitet og i de vurderingsformer som benyttes.

    I vernepleierutdanninga er samarbeid og interaksjon med andre grunnleggende for at den enkelte student skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Individet er avhengig av samhandling for å lære. Dette har konsekvenser for studentrollen såvel som for lærerrollen. Skolens tilrettelegging for læring vil legge vekt på at den enkelte student aktivt skal synliggjøre hva han/hun lærer i dialog med medstudenter, lærere og andre. Læreren blir dermed i større grad veileder enn formidler. Studenten blir også en aktiv part i planlegging og evaluering av all tilrettelegging for læring. Med utgangspunkt i det beskrevne lærings- og kunnskapssynet vektlegges gruppeorientert aktivitet i tilretteleggingsarbeidet. Individuell aktivitet er en forutsetning for gruppeorientert aktivitet og dermed sentralt i studiet. Gruppeorientert aktivitet og individuell aktivitet er grunnlaget for mappe som arbeidsform. Mappe er utdanningens verktøy i organisering av tilretteleggingen for læring og vurdering.

    MAPPE SOM TILRETTELEGGING FOR LÆRING
    Studenten samlemappe utgjør de mappearbeider studenten har arbeidet med i løpet av studieåret. Disse arbeidene vil ha ulik utforming, men det stilles krav om at de er dokumentert etter de krav som fremkommer av oppgaveteksten. Et utvalg av arbeidene samles i en presentasjonsmappe. Sammen med en eksamensoppgave danner denne mappen grunnlag for karakterfastsetting (se under vurderingsordning).

    I tillegg til samlemappe og presentasjonsmappe kan studenten også lage en kompetansemappe. Kompetansemappen kan gi studenten mulighet til å arbeide med temaer av spesiell interesse. Den kan brukes til presentasjon av eget faglige ståsted overfor for eksempel praksisveiledere, arbeidsgivere og andre.

    Med utgangspunkt i de ulike mappearbeidene foregår læring i tre faser:

    Læringsfase I omfatter arbeidet med selve mappearbeidet. Dette arbeidet vil utfordre studenten på ulike måter og gi grunnlag for å utvikle vernepleiefaglig kompetanse.

    Læringsfase II vil være prosessen med å gi og motta respons på arbeidet. Respons på mappearbeidet gis av faglærere, medstudenter eller andre fagpersoner. Studenten skal arbeide videre med mappearbeidet på grunnlag av responsen. Mappearbeidene med respons og eventuell omarbeiding samles fortløpende, til gitte tidsfrister, i en samlemappe.

    Læringsfase III er arbeidet med å presentere og vurdere den samlede kunnskapen studenten har utviklet i arbeidet med mappearbeidene.

    STUDIEFORMER OG LÆRINGSAKTIVITET
    - Mappearbeid, er ulike arbeider som skal dokumenteres. Arbeidene kan gis både som individuelt og til gruppe. Måten mappearbeidene skal dokumenteres på vil fremgå av oppgaveteksten.
    -Under studiet kan det også bli gitt arbeidskrav. Eksempler på arbeidskrav kan være individuelle arbeider, gruppearbeider, obligatorisk deltaking i undervisning/veiledning, laboratoriearbeid, ferdighetstrening, feltkurs, ekskursjoner eller annet som er fastsatt i årsplanen. Det går tydelig frem av oppgaveteksten/beskrivelsen om oppgaven er et mappearbeid som brukes som del av bedømmingen eller et arbeidskrav som er en oppgave som må være gjennomført for å kunne fremstilles til eksamen.
    -Arbeid i grupper. Studentene har gjennom et studieår tilhørighet til en arbeidsgrupper. Disse arbeidsgruppene er basis for viktige deler av læreprosessen, der produktorientert arbeid med oppgaver er en del. Prosessrettet arbeid der enkeltstudenters personlige kompetanse har fokus er også en viktig funksjon for arbeidsgruppene.
    - Veiledning. Arbeidsgruppene får fast veileder. Veiledningen skal gi støtte og være prosesspådriver i arbeidet.
    - Prosjektarbeid. Her blir studentene presentert for et tema, og fasene i forskningsprosessen skal brukes som basis for arbeidsmåten. Prosjektarbeidsformen kan stimulere studentaktivitet og oppdagende læring.
    - Øvelser. Øvelser brukes om arbeidsmåter der studentene trener på prosedyrer og ferdigheter.
    - Seminarer. For utvalgte områder kan det være aktuelt og avholde seminarer. Seminarene vil kunne bli koblet til andre arbeidsmåter så som fremføringer, mappearbeid eller plenumsdiskusjoner.
    - Forelesninger. Forelesning i tradisjonell forstand vil fremdeles inngå i tilrettelegging for læring i utdanninga. Det vil imidlertid bli lagt vekt på at forelesninger skal brukes i begrenset omfang og være begrunnet i formidling av oversikter og introduksjon til viktige kunnskapsområder i den hensikt å stimulere studentene til videre selvstendig arbeid.
    - Litteraturstudier. Teori er grunnlaget for begrunnelse av praksis. Det er derfor nødvendig at den enkelte student fordyper seg i teori for å kunne utføre forsvarlig vernepleiefaglig arbeid.
    - Praksisstudier. Direkte brukerrettet praksis er en undervisningsform hvor studenten lærer gjennom direkte samhandling i yrkessituasjoner og gjennom å reflektere over egne og andres handlinger i yrkesfeltet. Praksisstudier skal bidra til utvikling av teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Praksisperiodene skal representere kontakt med forskjellige arbeidsplasser, slik at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Det vil være en viss fleksibilitet hvor alternativ praksis og bytte av praksisperioder kan være mulig. I følge rammeplanen er praksisstudier og ferdighetstrening obligatorisk og skal utgjøre minimum 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng skal være i direkte brukerkontakt. I tillegg kommer praksisrelaterte uker knyttet til for- og etterarbeid, som til sammen utgjør 12 stp. Praksisstudiene skal knyttes til alle hovedemnene, og en av praksisperiodene skal være organisert slik at studentene tilegner seg nødvendig helsefaglig kompetanse og ferdigheter i medikamenthåndtering. Videre skal minst en av praksisperiodne rettes inn mot arbeid med mennesker med utviklingsheming.
    - Studentsamtaler. I løpet av studiet vil den enkelte student ha samtaler med lærere om studium og egen utvikling i forhold til yrkesrolle. Her vil det også kunne inngå vurdering av mer konfronterende karakter der studenten får direkte reaksjon på egen væremåte knyttet til yrkesutøvelse. Vurdering av skikkethet for arbeid som vernepleier er høgskolens ansvar. I vurderingen skal det tas hensyn både til studentenes og brukernes behov.

    Vurdering

    Vurderingsordninger er omtalt i rammeplanen: "Vurderingsordninger skal sikre at studentene i løpet av studiet tilegner seg de kunnskaper og kvalifikasjoner som er skissert i målsettingen for vernepleierutdanningen".

    Normert studietid er 3 år. Samlemappa for hvert emne må være godkjent. Videre må prøver, tester, emneeksamen være bestått før man kan gå videre til neste emne.
    Emnene skal tas i riktig rekkefølge, med mindre annet fremgår av feks indivduelt studieløp.

    SKIKKETHETSVURDERING
    "Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning" pålegger høgskolen å vurdere om den enkelte student er skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå i både den teoretiske og den praktiske delen av studiet.

    MAPPEEKSAMEN
    Hvert emne avsluttes med en eksamen. I tråd med den pedagogiske målsettingen til studiet og den måten studiet er bygd opp på, er mappe brukt som eksamensordning.

    Samlemappen må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Godkjenning av samlemappen skjer ved at studenten kan fremvise en komplett samlemappe. Hva samlemappen skal innholde skal klargjøres for studenten senest tre uker før fremvisning.

    Fra samlemappen trekkes det ut et gitt antall mappearbeider til en presentasjonsmappe. I tillegg vil det bli gitt en eksamensoppgave. Presentasjonsmappen og eksamensoppgaven danner grunnlag for karakterfastsetting.

    Følgende kriterier ligger til grunn for vurderinger som gjøres av studentenes arbeid. Dette gjelder både praktisk utførelse og skriftlige arbeider.Vurderingskriteriene brukes i ulike kombinasjoner gjennom studiet avhengig av type arbeid. Det vil til enhver tid framgå av mappearbeidene hvilke vurderingskriterier som ligger til grunn for vurderingen av det aktuelle arbeidet. Kriteriene brukes som grunnlag for den som skal vurdere studentens arbeid; medstudenter, faglærere, veiledere og sensorer. Kriteriene blir dermed også retningsgivende for studentenes arbeid.

    Kriterier:
    1. Gjør rede for teoretiske perspektiv/fagområder
    2. Anvender teori i sin forståelse av praksiseksempel
    3. Viser evne til faglig fordypning ved å vurdere teoretiske eller
    praktiske dilemma/utfordringer
    4. Viser evne til systematisk og målrettet arbeid
    5. Viser evne til kritisk vurdering av eget arbeid og andres arbeid
    6. Er brukerorientert i sin tilnærmingsmåte
    7. Er kreativ og skapende
    8. Er aktiv og deltagende
    9. Kan gi og ta imot tilbakemeldinger som fremmer konstruktivt
    samarbeid med andre
    10. Reflekterer over egne og andres holdninger og reaksjoner
    11. Viser selvstendighet
    12. Viser evne til samarbeid
    13. Reflekterer over egen faglig utvikling
    14. Reflekterer over egen og andres praksis

    Ved mappevurdering oppnevnes en eksamenskommisjon bestående av eksternsensor, en internsensor og tre studenter valgt av studentene i det kullet eksamenen gjelder for. Eksamenskommisjonen gjennomgår planene for det aktuelle året samt oppgaveteksten til mappearbeidene. Kommisjonene skal vurdere det samlede materiale med tanke på relevans i forhold til læringsutbytte i studiet og form for eksamensgjennomføring.

    Eksternsensor skal gi en selvstendig uttalelse i kommisjonen der han/hun vurderer studieåret med mappearbeidene og gir sin tilslutning til formen.

    Eksternsensor skal være med på å velge ut hvilke mappearbeider som skal være skolens utvalgte til presentasjonsmappa.

    Eksternsensor vurderer sammen med internsenor mappeeksamen hvert tredje studieår. De to andre årene vurderes mappene av interne sensorer.

    EKSAMEN PRAKSISEMNER
    Praksisemne blir vudert gjennom to eksamener, en praksis og en skriftlig. Begge eksamener har vurderingsutrykket bestått/ikke bestått og må være bestått før studenten kan begynne på neste praksisemne.

    FRAVÆR FRA PRAKSISSTUDIER:
    Studiedeltakingen skal ivaretas ved fremmøte og skal registreres på oppmøteskjema av studentene. Fravær fra praksisstudiene ut over 10 % av den enkelte praksisperiode må tas igjen dersom praksisstudiene skal godkjennes. Dette skjer etter avtale med praksisveileder og lærer. Hvis fraværet overskrider 10 % ved praksisperiodens slutt, må praksisperioden tas om igjen. Dette betyr vanligvis ett års forlengelse av studiene.

    BACHELOROPPGAVE
    Studenten avslutter studiet ved å skrive en bacheloroppgave i studiets siste semester. Det oppnevnes egen eksamenskommisjon for bacheloroppgavene. Denne eksamenskommisjonen består av en intern og en ekstern sensor. Alle oppgavene vurderes av eksamenskommisjonen. Det gjennomføres muntlig høring av den enkelte kandidat. Utfyllende regler for bacheloroppgaven går frem av emneplanen.

    Internasjonalisering

    I løpet av studiet gis studentene mulighet til å ta praksisemne 2 og/eller 3 i utlandet. Studentene har også mulighet til å ta et semester i utlandet ved en av utdanningens samarbeidspartnere. Denne muligheten gis i fjerde semester.

    Kompetanse og videre studier

    Ved fullført studium tildeles graden: Bachelor i vernepleie. Fullført utdanning gir rett til autorisasjon som vernepleier (se helsepersonelloven § 48).
    Bachelorgrad i vernepleie gir mulighet for masterstudier.

    Andre forhold

    RETNINGSLINJER VEDRØRENDE INNLEVERING AV ARBEIDSKRAV
    - Mappearbeidene skal om ikke annet avtales legges ut og leveres inn på Fronter.
    - Hvis studenten/ene ikke klarer å levere mappearbeidet til fastsatt tid, kan studenten/ene søke om utsettelse til kulleder.
    - For sen innlevering uten søknad fører til underkjent samlemappe.
    - Ved spesielle tilfeller kan studenten etter samtale med kulleder og studieleder få et individuelt tilpasset løp. Forutsetningen er at mappen gjøres ferdig og godkjennes innen gitt tidspunkt, før studenten kan gå videre i studiet.

    RETNINGSLINJER FOR EN GRUPPES MULIGHETER FOR SANKSJONERING OVERFOR ENKELTMEDLEMMER
    For arbeid i gruppe er det viktig å presisere at gruppen står ansvarlig for det samlede produktet som gruppen skal prestere gjennom ulike mappearbeid. Det vil si at gruppen må ha en strategi og prosedyre dersom det oppstår problemer i forhold til enkeltmedlemmers overholdelse av gruppekontrakten og forpliktelse til oppmøte.
    Dersom det oppstår problemer i forhold til det ovenfor beskrevne, følges denne fremgangsmåten:
    1) Gruppen definerer problemet.
    2) Problemet bringes inn til veileder.
    3) Veileder og gruppen finner løsning på problemet.

    Hvis en eller flere av gruppemedlemmene ikke skal få registrert deltagelse i innlevert gruppebesvarelse, skjer dette etter brudd på en eller flere av følgende punkter:
    - Fraværet fra gruppearbeid er mer enn 10% i løpet av arbeidsperioden. Registrering av tilstedeværelse og fravær fra gruppemøter skjer ved føring av logg.
    - Studenten har ikke levert det materialet til gruppearbeidet som er avtalt.
    - Studenten har viser manglende initiativ og deltakelse i læreprosessen under gruppemøtene.
    - Studenten deltar ikke i en konstruktiv dialog for å finne løsninger.

    Brudd på de overnevnte punkter skal dokumenteres i gruppeloggen.

    Kulleder, veileder og aktuelle studenter, evt. studieleder, kommer frem til avtale for videre arbeid. Dette kan innebære individuelle mappekrav, fremstilling til demonstrasjon eller prøve (test), muntlig fremføring av stoffet eller underkjenning av mappe.

    Studieevaluering

    Evalueringen av studiet følger prosedyren i HiNT kvalitetsverktøy. Dette innebærer at det enkelte tema blir evaluert. Basert på evalueringene har fagansatte ved utdanningen ansvar for å drive utviklingsarbeid som bedrer kvaliteten.

    Det enkelte kull har en egen referansegruppe. Referansegruppa har ansvar for å følge læreprosessen i kullet sammen med kulleder. Det er tilrettelegging for, og evaluering av undervisning som har fokus i referansegruppa.

    I tilegg til referansegruppa har eksamenskommisjonen en vesentlig rolle når det gjelder evaluering av studie og læringsformer (se under mappeeksamen).