Nord Universitet

Nord Universitet

Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, deltid 240 stp

Teacher education programme for years 1-7, 240 credits

Fakta

  • Dato for godkjenning

    30.04.2014

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2013/2014

  • Studiepoeng

    240 studiepoeng

  • Studieleder

    Arve Thorshaug

    Innledning

    Forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer ligger til grunn for studiebeskrivelsen for grunnskolelærerutdanningen 1. - 7. trinn, og er det forpliktende grunnlaget for programplanen, fagplanene og plan for praksis.

    Grunnskolelærerutdanningen ved HiNT skal framstå som helhetlig og integrert gjennom nær kobling mellom teori og praksis, naturlig faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Nærhet til studenten er et gjennomgående prinsipp i HiNT, og studentene skal utfordres til å være aktive deltakere i sine møter med medstudenter, faglærere og lærere og elever i praksisfeltet. Fag, fagdidaktikk og pedagogikk skal kobles tett sammen, både innholdsmessig og organisatorisk, og ha nærhet til praksis. En slik form for helhetlig utdanning innebærer at studentene skal oppleve mening og naturlig progresjon, med klare forventninger til prestering.

    Grunnskolelærerutdanningen ved HiNT skal særpreges av at studentene får trening i, og derigjennom erfaring i, ledelse av læringsprosesser gjennom bruk av ulike læringsformer og læringsarenaer. I retningslinjer for hvert fag er det formulert forventet læringsutbytte, som beskriver hva studentene skal kunne og være i stand til etter gjennomført emne. Læringsutbytte er formulert med utgangspunkt i de overordnede beskrivelsene i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, som beskriver hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat skal ha på ulike nivå i utdanningsløpet.

    Utdanningen skal være forskningsbasert og gjennom praksisforankring tydeliggjøre profesjonsrettingen i grunnskolelærerutdanningen. Studentene skal utdannes til å bli lærere med et solid faglig fundament, og de skal bli dyktige i samhandling. I en forskningsbasert utdanning skal det utvikles bevissthet om at kunnskap til enhver tid er i endring, og at de som framtidens lærere er endringsdyktige og kan tilegne seg ny kunnskap og ny forskning for så i neste omgang å anvende denne kunnskapen i utøvelse av yrket.

    I alle fag skal det være et tydelig og uttalt læringstrykk med naturlig progresjon og klare forventninger. Obligatorisk oppmøte til timeplanlagte og ledede aktiviteter er et gjennomgående prinsipp, og det skal i alle fag legges til rette for oppgaver og arbeidskrav med varierte vurderingsformer som omfatter både muntlige, skriftlige og praktiske oppgaver.

    Opptakskrav

    Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det er minstekrav om karakteren 3 i norsk og matematikk, og minimum 35 skolepoeng fra videregående skole.

    Det kreves godkjent politiattest.

    Læringsutbytte

    Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbytte er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalitetsrammeverk.
    Studenten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ha følgende læringsutbytter, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling (jfr Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen):
    Læringsutbytte må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter.

    KUNNSKAP
    Studenten


    FERDIGHETER
    Studenten


    GENERELL KOMPETANSE
    Studenten

    Studiemodell

    Utdanningsplan
    1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår 5. studieår
    Emne SP Høst Vår  Høst Vår  Høst Vår  Høst Vår  Høst Vår 
    GLD100 Pedagogikk og elevkunnskap 1 15 15
    GLD110 Matematikk 1, del 1 15 15
    GLD120 Norsk 1, del 1 15 15
    GLD190 Praksisopplæring 1. studieår Inngår i fagenes Inngår i fagenes
    GLD201 Pedagogikk og elevkunnskap 2 15 15
    GLD220 Norsk 1, del 2 15 15
    GLD210 Matematikk 1, del 2 15 15
    GLD290 Praksisopplæring 2. studieår Inngår i fagenes Inngår i fagenes
    GLD301 Pedagogikk og elevkunnskap 3 15 15
    GLD310 Naturfag 1 for 1.-7. trinn 30 30
    GLD390 Praksisopplæring 3. studieår Inngår i fagenes Inngår i fagenes
    GLD360 Pedagogikk og elevkunnskap 4, bacheloroppgave 15 15
    GLD420 Matematikk 2 30 30
    GLD490 Praksisopplæring 4. studieår Inngår i fagenes Inngår i fagenes
    000 Valgemner 5. studieår 60 60
    Sum studiepoeng 240

    Arbeids- og undervisningsformer

    Organisering av utdanningen skal være helhetlig og fremme integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Studentene skal bli gode praktikere i framtidas skole, og de skal utvikle trygghet i lærerrollen. Dette skal gjenspeiles i arbeidsformene i utdanningen.

    Studentene skal organisatorisk være tilknyttet en klasse. Klassen skal ha en koordinator med definerte oppgaver og ansvar. Denne skal være med på å sikre god og tett oppfølging av studentene, og at fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis kobles tett sammen både innholdsmessig og organisatorisk for den enkelte klasse. Dette skal også ivareta HiNTs intensjon om at studentene skal være aktive deltakere både på studiestedet og ute i praksisfeltet. Koordinatoren skal følge klassen gjennom hele studieåret, og på den måten ivareta kontinuiteten i utdanningen.

    I tillegg til samlinger vil det i uker der det ikke er samlinger eller praksis være to undevisningsdager hver uke. Studentene deltar disse dagene i undervisningen ved hjelp av nettløsninger. Frammøte til samlingene og deltakelse i klasse- og gruppetimer på undervisningsdagene er obligatorisk gjennom hele studiet. Dette begrunnes ut fra prinsippet om felles ansvar for egen og andres læring. At deltagelse er obligatorisk, innebærer at studentene skal delta på minst 80 % av timene i samtlige emner. For høyt fravær i et fag kan medføre at studenten ikke blir meldt opp til avsluttende vurdering i faget/emnet det aktuelle semesteret. I særskilte tilfeller kan det søkes om unntak fra kravet om frammøte. Studieleder behandler slike søknader. Obligatorisk deltakelse er ikke tilstrekkelig garanti for ønsket læring. Aktiviteten sammen med andre studenter skal legge til rette for læringsprosesser som bygger opp under ønsket læringstrykk. Dette skal i hvert fag konkretiseres gjennom et antall arbeidskrav der forventet prestering følger studiets progresjon.

    For praksisdelen av studiet skal studentene ha minst 90 % tilstedeværelse. For grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn gjelder følgende plan for veiledet praksis (organisering og innhold av praksis er beskrevet nærmere i høgskolens praksisplan):
    - 1. studieår: 25 dager på 4.-7. trinn
    - 2. studieår: 25 dager på 1.-4. trinn
    - 3. studieår: 25 dager på 1.-4. trinn
    - 4. studieår: 25 dager på 4.-7. trinn

    I tillegg kan det komme ikke-veiledet praksis i form av blant annet adopsjonspraksis. Studentene skal ha mulighet til å besøke praksisskolene utenom veiledet praksis for å gjennomføre observasjoner eller for å samle stoff til prosjektoppgaver med mer.

    Vurdering

    Gjennom grunnskolelærerutdanningen skal det i alle fag tas i bruk varierte vurderingsformer som omfatter både muntlige, skriftlige og praktiske oppgaver. Dette forutsetter bruk av både formativ og summativ vurdering, og studentene skal følges opp gjennom systematisk bruk av læringsstøttende vurdering. Som en del av dette, skal det gjennomføres minst en individuell utviklingssamtale mellom student og faglærer hvert studieår. Klassekoordinator organiserer dette.

    SKIKKETHETSVURDERING:
    I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.

    Internasjonalisering

    Internasjonalisering skal være med på å heve kvaliteten på grunnskolelærerutdanningen. Sentrale mål er å fremme kulturell forståelse og solidaritet gjennom kunnskap samt å utvikle språkferdigheter. I grunnskolelærerutdanningen vil internasjonalisering inngå i ulike former i alle studieår.
    - Avdelingen legger til rette for utveksling av studenter og lærere
    - Det vil være mulig med kortere praksisopphold i utlandet
    - Internasjonale og globale aspekter inngår i fagene
    - Relevante samarbeidsavtaler utvikles
    - Den flerkulturelle dimensjon vektlegges
    - Bruk av utenlandske gjesteforelesere
    - Det brukes noe engelskspråklig litteratur
    - Det legges til rette for et mulig internasjonalt semester

    Kompetanse og videre studier

    Masterutdanning
    Det vil være mulig for studenter i grunnskolelærerutdanningen å søke overgang til master etter fullført fjerde studieår (180 stp). Studentene vil i første til tredje studieår bli orientert om mulighetene for masterutdanning og om hvilke valgmuligheter de har innenfor de tre første studieårene hvis de skal kunne oppnå opptak til masterutdanning etter fjerde studieår (180 stp).

    Andre forhold

    FRITAK
    Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av en grunnskolelærerutdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må enten være fag som tilsvarer undervisningsfag i grunnskolen eller skolerelevante fag som har relevans for arbeid som lærer i grunnskolen, jf. § 1, og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring.

    I grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn kan det gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring.
    Fritak skal føres på vitnemålet.