Nord Universitet

Nord Universitet

Farmasi, bachelorgradsstudium

Bachelor of Pharmacy

Fakta

  • Dato for godkjenning

    20.03.2014

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2014/2015

  • Studiepoeng

    180 studiepoeng

    Innledning

    Bachelorutdanningen i farmasi er en yrkesrettet farmasiutdanning på høgskolenivå.

    Studieplanen beskriver mål, innhold, læringsutbytter og omfang, og gir retningslinjer for vurderingsordninger og arbeids- og undervisningsformer.

    Som grunnlag for utøvelsen av farmasøytyrket er kunnskaper om legemidlenes oppbygning, egenskaper, virkning, anvendelse og framstilling sentrale. Begrepene legemiddelinformasjon, legemiddeldistribusjon og legemiddelproduksjon er en viktig del av reseptarfarmasøytens yrkeskunnskap. I yrkesutøvelsen integreres medisinske, kjemiske, farmasøytiske og samfunnsvitenskapelige emner. Arbeidet med ekspedisjon av legemidler og veiledning i bruk av legemidler forutsetter grunnleggende teorikunnskaper fra de ulike fagområdene, ferdigheter i den praktiske anvendelsen av fagkunnskapen og holdninger som bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere.

    Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Farmasøytens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet pasienter, leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester og sykehus/sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen, og kommer til anvendelse både i kontakten med pasient og andre helsepersonellgrupper.

    Farmasiutdanningen har tatt i bruk og satser på digitale undervisningsmetoder, som i deler av studiet muligjør deltagelse via nett.

    En bachelorkandidat i farmasi skal ha de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen farmasøytiske fag som kvalifiserer til offentlig autorisasjon som reseptarfarmasøyt jf. Lov om helsepersonell, herunder å inneha ekspedisjonsrett på norske apotek.
    Høgskolen i Nord-Trøndelag skal utdanne ansvarsbevisste og reflekterte reseptarfarmasøyter til ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesenet, samtidig som det legges grunnlag for livslang læring. Dannelse er sentralt og skal bidra til at studentene oppøver evne til bevisstgjøring, kritisk vurdering, ansvarlig handling og til å ta reflekterte valg.
     

    I studiet inngår emner fra flere fagområder. For å lette oversikten over innholdet i studiet er emnene inndelt i tre fagområder; kjemiske emner, medisinske emner og farmasøytiske og samfunnsfaglige emner. Hvert fagområde består av flere emner av sentral betydning for utøvelsen av farmasøytyrket. I tillegg avsluttes studiet med en bacheloroppgave, der problemstillingen kan hentes fra alle fagområdene.

    FAGOMRÅDER I UTDANNINGEN:
    Kunnskap fra kjemiske emner danner grunnlaget for bl.a. å kunne forstå metoder for utvikling av legemidler, legemidlenes fysikalske og kjemiske egenskaper, metoder for å fremstille forskjellige legemiddelformer og for å kunne vurdere legemidlenes holdbarhet. Dessuten gir de grunnlag for å forstå legemidlenes virkningsmekanisme og skjebne i organismen.

    Kunnskap fra medisinske emner er nødvendig for å forstå kroppens normale oppbygging og funksjoner, samt sykelige tilstander og prosesser. De grunnleggende fagene danner en basis for faget farmakologi som omhandler legemidlenes effekter på organismen, klinisk bruk av legemidler, variasjon i legemiddelvirkning og legemidlenes interaktive effekter. Kunnskap i mikrobiologi gir grunnlag for å forstå framstillingsmetoder for sterile legemidler, samt bruk og misbruk av antibakterielle midler.

    Kunnskap om farmasøytiske og samfunnsfaglige emner gir forståelse for sammensetning og framstilling av legemiddelformer samt deres egenskaper og anvendelse, legemiddelformenes betydning for den kliniske effekten og legemidlenes holdbarhet. Emnene gir forståelse for farmasøytisk ansvar i forbindelse med håndtering og ekspedering av legemidler samt ferdigheter i reseptbehandling og informasjon/ veiledning om legemidler og bruken av dem. Kunnskap om kvalitetssikringsarbeid er også en helt nødvendig del av en farmasøyts yrkesutøvelse. Kunnskaper om droger og naturstoffer gir forståelse for opparbeiding, holdbarhet og bruk av plantemateriale i tradisjonell medisin og naturmedisin. Videre skal emnene bidra til utvikling av det verdigrunnlag man som helsearbeider tenker og handler ut fra. Det innebærer blant annet å kunne se sitt eget fag i en større sammenheng. Yrkesutøveren skal forholde seg til kunder/pasienter og helsepersonell i forhold til legemiddelproduksjon, reseptekspedisjon samt rådgivning og informasjon om legemidler og bruken av dem. Rollen som helsearbeider krever kunnskap om legemidler og forståelse av menneskelig handling i forhold til legemiddelbruk. Dette innebærer kunnskap om det samfunnet vi lever i, om helsevesenet og de lovfestede rammer yrkesutøvelsen praktiseres innenfor. Kommunikasjon og samhandling med medarbeidere, kunder/pasienter og annet helsepersonell står sentralt i yrket

    Opptakskrav og rangering

    Generell studiekompetanse samt Matematikk (R1 eller S1+S2) og ett av fagene Kjemi 1, Fysikk 1 eller Biologi 1.
    Søkere over 25 år som ikke dekker de formelle opptakskravene kan søke om realkompetansevurdering.

    Forventet læringsutbytte

    Etter endt bachelorgradsstudium i farmasi skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte:

    Kunnskap: Kandidaten

    Ferdigheter: Kandidaten

    Generell kompetanse: Kandidaten

    Oppbygning og sammensetning

    Studiets emneplaner vedtas og publiseres for ett år av gangen. Endringer i studiemodell kan forekomme.
    Beskrivelse av studiemodell: Tabellen viser med et tall hvor mange studiepoeng emnet har, og X for hvilket semester emnet går. Tallet angir når studiepoeng utløses.

    Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

    Bachelorstudiet i farmasi er et 3-årig heltidsstudium. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.
    Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen.

    De arbeidsformer som velges gjennom studiet vil avhenge av forventet læringsutbytte, innhold, studentforutsetninger og andre rammefaktorer. I den grad det er mulig prøver utdanningen å legge studentenes arbeid nær opp til yrkessituasjonen slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger kan integreres.

    Arbeidsformene skal fremme studentenes personlige utvikling slik at selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne økes. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene skal bidra til at studenten utvikler et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet, og legge grunnlag for livslang læring.

    Arbeidsformene som benyttes er selvstudier og egen aktivitet, organisert gruppearbeid, problemorientert arbeid, problembasert læring, forelesninger, kollokvier, laboratoriekurs, ferdighetstrening, skriftlig formidling og muntlig presentasjon, prosjektarbeid, loggskriving, rollespill, diskusjoner, refleksjon, studentledet undervisning, medstudentrespons, samt seminarer og praksisstudier. I flere av disse arbeidsformene står digital teknologi og pedagogikk sentralt.

    Studiet er delvis fleksibelt via nett. Noe av undervisningen tilrettelegges slik at studenten kan delta live via nett uten å være fysisk til stede, se forelesninger i opptak eller se ferdig lagede undervisningsfilmer.  Det kan også være mulig å gjennomføre noe veiledning, gruppearbeid, oppgaveseminar og kollokvier via nett.

    Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg.

    ORGANISERING AV EKSTERNE PRAKSISSTUDIER:
    I en yrkesrettet utdanning er det viktig å komme tidlig ut i praksis for å bli kjent med sitt fremtidige yrke. Yrket læres best ved en vekselvirkning mellom teori og praksis. Derfor er praksis delt i to perioder. For at den teoretiske kunnskapen skal integreres i praktisk yrkesutøvelse, kreves det at læringen finner sted på relevante arbeidssteder der studenten går inn i reelle yrkessituasjoner på en deltakende måte. I praksis skal studenten gis muligheter til å anvende teoretiske kunnskaper, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. Praksis skal gi innføring og trening i yrkesrelevante oppgaver i apotek, og skal gradvis gi studenten mulighet til å bli delaktig i de oppgaver og det ansvar som yrkesrollen krever. Dette betyr også at studenten opparbeider et grunnlag for farmasøytisk vurdering ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid.

    Studentenes praksissteder er apotek i hele landet som er godkjent av utdanningen.Studentene må påregne noe utgifter i forbindelse med praksis.

    Det er en uke praksisrelatert undervisning i første semester. Praksis i apotek er fordelt i to perioder på henholdsvis åtte uker i tredje semester og 15 uker i sjette semester.I perioden i sjette semester er det inkludert to uker praksisforberedende undervisning på skolen.

    Studenten har fast veileder i praksis. Veilederens oppgave er å ta ansvar for tilrettelegging av studieopplegget på apoteket, vurdering av studenten og være kontaktperson på apoteket og overfor utdanningen. Utdanningen holder løpende kontakt med utdanningsapotekene, og det holdes samlinger for veiledere og studenter i tilknytning til praksisperiodene. E-post og diskusjonsgrupper på nettet benyttes til kommunikasjon i studentgrupper og mellom utdanning og studenter.

    Bestått praksis innebærer at:
    - studenten ikke har større fravær enn 10 %
    - studenten har oppfylt kriterier fastsatt i praksisprogrammet for praksisperiodene.
     

    Vurderingsformer
    Arbeidsformer og vurderinger i bachelorstudiet i farmasi er valgt ut fra forventet læringsutbytte og faginnhold.

    VURDERINGSORDNINGEN SKAL:
    - måle i hvilken grad læringsutbyttene er oppnådd.
    - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler.
    - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet.
    - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne.

    ARBEIDSKRAV OG NÆRVÆRSPLIKT
    Arbeidskrav i form av innlevering av oppgaver underveis i studiet skal ha en pedagogisk funksjon. Arbeidskravene må leveres innen gitte tidsfrister og må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studenten kan innen en gitt tidsfrist pålegges å forbedre oppgaven. Det forventes da at studenten har nedlagt det nødvendige arbeid, før rapporten/ oppgaven blir godkjent. For emner som vurderes ved hjelp av mappeeksamen gjelder særskilte regler for godkjenning, tilbakemelding og etterarbeid.

    For flere emner inngår forskjellige typer arbeidskrav. Dette kan f.eks være ulike skriftlige oppgaver av varierende omfang, både individuelt og i gruppe. Oversikt over og nærmere presisering av arbeidskrav, frister m.m. framgår av plan som skal foreligge ved oppstart av hvert enkelt emne.

    Spesielle arbeidskrav for hvert emne framgår av emneplanene.

    Generelt gjelder at for de deler av studiet hvor det er obligatorisk nærværsplikt, regnes tilstedeværelse også som et arbeidskrav som må være godkjent for å gå opp til eksamen i det enkelte emne. Nærværsplikt fremgår ikke av tabellen, men fremgår av undervisningsplan og eller timeplan for hvert semester. Generelt gjelder nærværsplikt ved:
    - Alle eksterne praksisstudier
    - Alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening
    - Studieopplegg der studentenes deltagelse er en forutsetning for gjennomføringen av opplegget.

    Ved studieopplegg som har nærværsplikt kreves det 80 % tilstedeværelse, foruten apotekpraksis, der det kreves 90 % tilstedeværelse.

    VILKÅR FOR Å GÅ OPP TIL EKSAMEN M.M.
    For å kunne framstille seg til eksamen i et emne, må alle arbeidskrav i emne være godkjent. Hvis studenten pga uforutsette hendelser ikke vil klare å levere arbeidskravet til bestemt tid, kan studenten etter samtale med faglærer, få utsettelse i inntil sju dager. Utsettelse utover dette kan innvilges etter søknad til studieleder. Særskilte regler gjelder for emner som vurderes ved mappeeksamen.

    Flere av emnene har angitt spesifikke krav til forkunnskaper som må være innfridd før studentene kan påbegynne det aktuelle emnet.

    Det utarbeides individuelle planer ved behov
     

    Tekniske og andre forutsetninger

    Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette. Se gjeldende kravspesifikasjoner uner "IT-tjenester" på HiNT sine nettsider.

    På laboratoriene skal det brukes en labfrakk, denne må studentene skaffe til veie selv.

    Internasjonalisering

    Bachelorutdanningen i farmasi samarbeider med farmasiutdanningen ved School Of Allied Health Sciences i Portugal om student- og lærerutveksling.

    Kvalifikasjon/vitnemål

    Ved fullført studium tildeles studenten graden Bachelor i farmasi, og studenten kan da søke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell om autorisasjon som Reseptarfarmasøyt.

    En farmasøyt med bachelorgrad har primært alle typer apotek som arbeidsfelt. Aktuelle arbeidssteder er også legemiddelindustrien, forvaltningen, farmasøytisk grossistvirksomhet og undervisningsinstitusjoner.

    Både farmasøyter med bachelorgrad og mastergrad har ekspedisjonsrett, som innebærer "retten til selvstendig å ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll". En person med ekspedisjonsrett står i tillegg ansvarlig for produksjon av legemidler til den enkelte pasient.

    Farmasøyter med bachelorgrad kan ha mellomlederfunksjon på apotek, og inneha bestyrerstilling på filialapotek.

    Masterutdanning: En bachelorgrad i farmasi kan gi grunnlag for videre studier. Bl.a. masterutdanning i farmasi ved NTNU,ved UiO, UiB eller UiT kan det i tillegg kreves forberedende kurs.

    Studieevaluering

    Det gjennomføres både ekstern og intern evaluering av studiet. Den eksterne evalueringen gjennomføres av sensor i form av sensors rolle som oppgavekonsulent og utarbeidelse av sensorrapport etter eksamener. Den interne evalueringen utføres av en referansegruppe bestående av studenter og faglærere. Evalueringen omfatter midtveisevaluering og sluttevaluering. Rapport fra evaluering oversendes studieleder. Studieevalueringene er et sentralt grunnlag i utvikling av studiet generelt og studiekvaliteten spesielt.

    Studiemodell

    Studiets emnebeskrivelser vedtas og publiseres for et år av gangen. Endringer i studiemodellen kan forekomme.

    Emne SP 2014
    Høst
    2015
    Vår
    2015
    Høst
    2016
    Vår
    2016
    Høst
    2017
    Vår
    FAR140, Fysiologi 4 4
    FAPRA-A, Farmasøytisk praksis A med naturstofflære 14 14
    FAR110, Cellebiologi 2 2
    KJEMI1, Kjemi 1 10 10
    MIKR-RE, Mikrobiologi 6 6
    LMFR06, Legemiddelframstilling 13 13
    KJEMI2-3, Kjemi 2 og 3 11 11
    FAR250, Farmasøytisk praksis B 24 24
    BIOKJEMI, Biokjemi 6 X6
    FARM06, Farmakologi 20 X20
    LMKJE06, Legemiddelkjemi 10 10
    LMTEK06, Legemiddelteknologi 18 18
    FAR3401, Farmasøytisk praksis C 10 X10
    FAR360, Bacheloroppgave 15 X15
    FAR350, Avsluttende praksis 17 17
    Sum studiepoeng 180 30 30 24 36 18 42