Nord Universitet

Nord Universitet

Farmasi, bachelorgradsstudium

Bachelor of Pharmacy

Fakta

  • Dato for godkjenning

    09.06.2015
    dekan, avdeling for helsefag

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2015/2016

  • Studiepoeng

    180 studiepoeng

    Innledning

    Bachelorutdanningen i farmasi er en yrkesrettet farmasiutdanning på høgskolenivå.

    Studieplanen beskriver mål, innhold, læringsutbytter, omfang, vurderingsordninger og arbeids- og undervisningsformer.

    Som grunnlag for utøvelsen av farmasøytyrket er kunnskaper om legemidlenes oppbygning, egenskaper, virkning, anvendelse og framstilling sentrale. Begrepene legemiddelinformasjon, legemiddeldistribusjon og legemiddelproduksjon er en viktig del av reseptarfarmasøytens yrkeskunnskap. I yrkesutøvelsen integreres medisinske, kjemiske, farmasøytiske og samfunnsvitenskapelige emner. Arbeidet med ekspedisjon av legemidler og veiledning i bruk av legemidler forutsetter grunnleggende teorikunnskaper fra de ulike fagområdene, ferdigheter i den praktiske anvendelsen av fagkunnskapen og holdninger som bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere.

    De fleste reseptarfarmasøyter får jobb i apotek. Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Farmasøytens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet pasienter, leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester og sykehus/sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen, og kommer til anvendelse både i kontakten med pasient og andre helsepersonellgrupper.

    Farmasiutdanningen har tatt i bruk og satser på digitale undervisningsmetoder.

    En bachelorkandidat i farmasi skal ha de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen farmasøytiske fag som kvalifiserer til offentlig autorisasjon som reseptarfarmasøyt jf. Lov om helsepersonell, herunder å inneha ekspedisjonsrett på norske apotek.
    Høgskolen i Nord-Trøndelag skal utdanne ansvarsbevisste og reflekterte reseptarfarmasøyter til ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesenet, samtidig som det legges grunnlag for livslang læring. Dannelse er sentralt og skal bidra til at studentene oppøver evne til bevisstgjøring, kritisk vurdering, ansvarlig handling og til å ta reflekterte valg.

    Opptakskrav og rangering

    Generell studiekompetanse samt Matematikk (R1 eller S1+S2) og ett av fagene Kjemi 1, Fysikk 1 eller Biologi 1.
    Søkere over 25 år som ikke dekker de formelle opptakskravene kan søke om realkompetansevurdering.

    Forventet læringsutbytte

    Etter endt bachelorgradsstudium i farmasi skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte:

    (Læringsutbytter merket med (F) er et felles læringsutbytte for bachelorutdanningene i helsefag ved HiNT)

    Kunnskap: Kandidaten

    Ferdigheter: Kandidaten

    Generell kompetanse: Kandidaten

    Oppbygning og sammensetning

    I studiet inngår emner fra flere fagområder. For å lette oversikten over innholdet i studiet er emnene inndelt i tre fagområder; kjemiske emner, medisinske emner samt farmasøytiske og samfunnsfaglige emner. Hvert fagområde består av flere emner av sentral betydning for utøvelsen av farmasøytyrket. I tillegg avsluttes studiet med en bacheloroppgave, der problemstillingen kan hentes fra alle fagområdene.

    FAGOMRÅDER I UTDANNINGEN:
    Kunnskap fra kjemiske emner danner grunnlaget for bl.a. å kunne forstå metoder for utvikling av legemidler, legemidlenes fysikalske og kjemiske egenskaper, metoder for å fremstille forskjellige legemiddelformer og for å kunne vurdere legemidlenes holdbarhet. Dessuten gir de grunnlag for å forstå legemidlenes virkningsmekanisme og skjebne i organismen.

    Kunnskap fra medisinske emner er nødvendig for å forstå kroppens normale oppbygging og funksjoner, samt sykelige tilstander og prosesser. De grunnleggende fagene danner en basis for faget farmakologi som omhandler legemidlenes effekter på organismen, klinisk bruk av legemidler, variasjon i legemiddelvirkning og legemidlenes interaktive effekter. Kunnskap i mikrobiologi gir grunnlag for å forstå framstillingsmetoder for sterile legemidler, samt bruk og misbruk av antibakterielle midler.

    Kunnskap om farmasøytiske og samfunnsfaglige emner gir forståelse for sammensetning og framstilling av legemiddelformer samt deres egenskaper og anvendelse, legemiddelformenes betydning for den kliniske effekten og legemidlenes holdbarhet. Emnene gir forståelse for farmasøytisk ansvar i forbindelse med håndtering og ekspedering av legemidler samt ferdigheter i reseptbehandling og informasjon/ veiledning om legemidler og bruken av dem. Kunnskap om kvalitetssikringsarbeid er også en helt nødvendig del av en farmasøyts yrkesutøvelse. Kunnskaper om droger og naturstoffer gir forståelse for opparbeiding, holdbarhet og bruk av plantemateriale i tradisjonell medisin og naturmedisin. Videre skal emnene bidra til utvikling av det verdigrunnlag man som helsearbeider tenker og handler ut fra. Det innebærer blant annet å kunne se sitt eget fag i en større sammenheng. Yrkesutøveren skal forholde seg til kunder/pasienter og helsepersonell i forhold til legemiddelproduksjon, reseptekspedisjon samt rådgivning og informasjon om legemidler og bruken av dem. Rollen som helsearbeider krever kunnskap om legemidler og forståelse av menneskelig handling i forhold til legemiddelbruk. Dette innebærer kunnskap om det samfunnet vi lever i, om helsevesenet og de lovfestede rammer yrkesutøvelsen praktiseres innenfor. Kommunikasjon og samhandling med medarbeidere, kunder/pasienter og annet helsepersonell står sentralt i yrket

    Studiets emneplaner vedtas og publiseres for ett år av gangen. Endringer i studiemodell kan forekomme.
    Beskrivelse av studiemodell: Tabellen viser med et tall hvor mange studiepoeng emnet har, og X for hvilket semester emnet går. Tallet angir når studiepoeng utløses.

    Praksis

    ORGANISERING AV EKSTERNE PRAKSISSTUDIER:
    I en yrkesrettet utdanning er det viktig å komme tidlig ut i praksis for å bli kjent med sitt fremtidige yrke. Praksis er delt i to perioder for å få en vekselvirkning mellom teori og praksis. For at den teoretiske kunnskapen skal integreres i praktisk yrkesutøvelse, kreves det at læringen finner sted på relevante arbeidssteder der studenten går inn i reelle yrkessituasjoner på en deltakende måte. I praksis skal studenten gis muligheter til å anvende teoretiske kunnskaper, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. Praksis skal gi innføring og trening i yrkesrelevante oppgaver i apotek, og skal gradvis gi studenten mulighet til å bli delaktig i de oppgaver og det ansvar som yrkesrollen krever. Dette betyr også at studenten opparbeider et grunnlag for farmasøytisk vurdering ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid.

    Studentenes praksissteder er apotek i hele landet som er godkjent av utdanningen.

    Det er en uke praksisrelatert undervisning i første semester. Praksis i apotek er fordelt i to perioder på henholdsvis åtte uker i tredje semester og 15 uker i sjette semester.I perioden i sjette semester er det inkludert to uker praksisforberedende undervisning på skolen.

    Studenten har fast veileder i hver av praksisperiodene. Veilederens oppgave er å ta ansvar for tilrettelegging av studieopplegget på apoteket, vurdering av studenten og være kontaktperson på apoteket og overfor utdanningen. Utdanningen holder løpende kontakt med utdanningsapotekene, og det holdes en samling for veiledere og studenter i tilknytning til siste praksisperiode. E-post og diskusjonsgrupper på nettet benyttes til kommunikasjon i studentgrupper og mellom utdanning og studenter.

    Bestått praksis innebærer at:
    - studenten ikke har større fravær enn 10 %
    - studenten har oppfylt kriterier fastsatt i praksisprogrammet for praksisperiodene.

    Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

    Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen.

    De arbeidsformer som velges gjennom studiet vil avhenge av forventet læringsutbytte, innhold, studentforutsetninger og andre rammefaktorer. I den grad det er mulig prøver utdanningen å legge studentenes arbeid nær opp til yrkessituasjonen slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger kan integreres.

    Arbeidsformene skal fremme studentenes personlige utvikling slik at selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne økes. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene skal bidra til at studenten utvikler et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet, og legge grunnlag for livslang læring.

    Arbeidsformene som benyttes er selvstudier og egenaktivitet, organisert gruppearbeid, problemorientert arbeid, problembasert læring, forelesninger, nettbaserte forelesninger, nettleksjoner, kollokvier, oppgaveseminar, laboratoriekurs, labrapporter,  skriftlige øvinger, ferdighetstrening, skriftlig formidling og muntlig presentasjon, prosjektarbeid, loggskriving, rollespill, diskusjoner, refleksjon, studentledet undervisning, medstudentrespons, samt seminarer, kollokvier og praksisstudier. I flere av disse arbeidsformene står digital teknologi og pedagogikk sentralt.

     Digitale undervisningsmetoder som muliggjør deltakelse via nett brukes i enkelte emner. Faglærer vurderer relevansen av bruk av slike verktøy i det enkelte emnet, og det informeres i starten av hvert emne om, og i hvilken grad dette gjøres. Det kan også være mulig å gjennomføre noe veiledning, gruppearbeid, oppgaveseminar og kollokvier via nett.

    Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg.

    Vurderingsformer
    Arbeidsformer og vurderinger i bachelorstudiet i farmasi er valgt ut fra forventet læringsutbytte og faginnhold.

    VURDERINGSORDNINGEN SKAL:
    - måle i hvilken grad læringsutbyttene er oppnådd.
    - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler.
    - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet.
    - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne.

    ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK DELTAGELSE
    For flere emner inngår forskjellige typer arbeidskrav. Dette kan f.eks være ulike skriftlige oppgaver av varierende omfang, både individuelt og i gruppe. Oversikt over og nærmere presisering av arbeidskrav, frister m.m. framgår av plan som skal foreligge ved oppstart av hvert enkelt emne.Arbeidskravene må leveres innen gitte tidsfrister og må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen.

    Spesielle arbeidskrav for hvert emne framgår av emnebeskrivelsene.

    Generelt gjelder at for de deler av studiet hvor det er obligatorisk deltagelse, regnes tilstedeværelse også som et arbeidskrav som må være godkjent for å gå opp til eksamen i det enkelte emne. Obligatorisk deltagelse fremgår av undervisningsplan og eller timeplan for hvert semester. Generelt gjelder obligatorisk deltagelse ved:
    - Alle eksterne praksisstudier
    - Alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening
    - Studieopplegg der studentenes deltagelse er en forutsetning for gjennomføringen av opplegget.

    Ved studieopplegg som har obligatorisk deltagelse kreves det 80 % tilstedeværelse, foruten apotekpraksis, der det kreves 90 % tilstedeværelse.

    Flere av emnene har angitt spesifikke krav til forkunnskaper som må være innfridd før studentene kan påbegynne og eller ta eksamen i det aktuelle emnet. På enkelte emner vil det være et krav at andre emner skal være gjennomførte. Med dette menes at alle arbeidskrav i det gitte emnet må være godkjente.

    Krav om skikkethet og autorisasjon

    SKIKKETHET
    Farmasiutdanningen stiller krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet, og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som  helse- og sosialpersonell, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

    http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060630-0859.html

    Hvis det er begrunnet tvil om at en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

    AUTORISASJON
    Studiet fører fram til graden Bachelor i farmasi og gir grunnlag for å søke om autorisasjon som  offentlig godkjent reseptarfarmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999, § 48.(Helsepersonelloven):  http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.html.

    Etter bestått Bachelor i farmasi må det søkes Statens autorisasjonskontor for helsepersonell SAFH (http://www.sak.no ) om autorisasjon som Reseptarfarmasøyt.

    Autorisasjonen utstedes av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAK.

    Tekniske og andre forutsetninger

    Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette. Se gjeldende kravspesifikasjoner uner "IT-tjenester" på HiNT sine nettsider.

    Internasjonalisering

    Bachelorutdanningen i farmasi har en samarbeidsavtale med farmasiutdanningen ved School Of Allied Health Sciences i Portugal om student- og lærerutveksling.

    Kvalifikasjon/vitnemål

    Vitnemål utstedes for avsluttet gradsutdanning. Når det utstedes vitnemål, utstedes samtidig Diploma Supplement som er et engelskspråklig vitnemålstillegg med engelsk karakterutskrift som gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høyere norsk utdanningssystem.

     

    Studieevaluering

    Det gjennomføres både ekstern og intern evaluering av studiet. Den eksterne evalueringen gjennomføres av sensor i form av sensors rolle som oppgavekonsulent. Den interne evalueringen utføres av studenter og faglærere. Evalueringen kan omfatte midtveisevaluering og sluttevaluering i emner. Rapport fra evaluering oversendes studieleder. Studieevalueringene er et sentralt grunnlag i utvikling av studiet generelt og studiekvaliteten spesielt.

    Videre studier

    En bachelorgrad i farmasi kan gi grunnlag for videre studier, blandt annet masterutdanning i farmasi ved NTNU, ved UiO, UiB eller UiT kan det i tillegg kreves forberedende kurs.

    Kostnader

    Studentene må påregne noe utgifter i forbindelse med praksis. På laboratoriene skal det brukes en labfrakk, denne må studentene skaffe til veie selv.

    Studiemodell

    Studiets emnebeskrivelser vedtas og publiseres for et år av gangen. Endringer i studiemodellen kan forekomme.

    Emne SP 2015
    Høst
    2016
    Vår
    2016
    Høst
    2017
    Vår
    2017
    Høst
    2018
    Vår
    FAR110, Cellebiologi 2 2
    FAR140, Fysiologi 4 4
    KJEMI1, Kjemi 1 10 10
    FAR150, Farmasøytisk praksis A med naturstofflære 14 14
    MIKR-RE, Mikrobiologi 6 6
    LMFR06, Legemiddelframstilling 13 13
    KJEMI2-3, Kjemi 2 og 3 11 11
    FAR220, Biokjemi 6 6
    FAR2501, Farmasøytisk praksis B 24 X24
    FARM06, Farmakologi 20 X20
    LMKJE06, Legemiddelkjemi 10 10
    LMTEK06, Legemiddelteknologi 18 18
    FAR3401, Farmasøytisk praksis C 10 X10
    FAR360, Bacheloroppgave 15 X15
    FAR350, Avsluttende praksis 17 17
    Sum studiepoeng 180 30 30 6 54 18 42