Nord Universitet

Nord Universitet

Farmasi, bachelorgradsstudium

Farmasi, bachelorgradsstudium

Fakta

  • Dato for godkjenning

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2017/2018

  • Studiepoeng

    180 studiepoeng

    Innledning

    Bachelorutdanningen i farmasi er et profesjonsstudium som gir grunnlag for å søke om autorisasjon som reseptarfarmasøyt.

    Som grunnlag for utøvelsen av farmasøytyrket er kunnskaper om legemidlenes oppbygning, egenskaper, virkning, anvendelse og framstilling sentrale. Begrepene legemiddelinformasjon, legemiddeldistribusjon og legemiddelproduksjon er en viktig del av reseptarfarmasøytens yrkeskunnskap. I yrkesutøvelsen integreres medisinske, kjemiske, farmasøytiske og samfunnsvitenskapelige emner. Arbeidet med ekspedisjon av legemidler og veiledning i bruk av legemidler forutsetter grunnleggende teorikunnskaper fra de ulike fagområdene.  Praktisk anvendelse av fagkunnskapen bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere.

    De fleste reseptarfarmasøyter får jobb i apotek. Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Farmasøytens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet pasienter, leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester og sykehus/sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen, og kommer til anvendelse både i kontakten med pasient og andre helsepersonellgrupper. Det settes fokus på muntlige og skriftlige norskkunnskaper i studiet.

    Farmasiutdanningen har tatt i bruk og satser på digitale undervisningsmetoder som støtte til tradisjonell undervisning.

    En bachelorkandidat i farmasi skal ha de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen farmasøytiske fag som kvalifiserer til offentlig autorisasjon som reseptarfarmasøyt jf. Lov om helsepersonell, herunder å inneha ekspedisjonsrett på norske apotek.
    Nord Universitet skal utdanne ansvarsbevisste og reflekterte reseptarfarmasøyter til ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesenet, samtidig som det legges grunnlag for livslang læring. Dannelse er sentralt og skal bidra til at studentene oppøver evne til bevisstgjøring, kritisk vurdering, ansvarlig handling og til å ta reflekterte valg.

    Undervisningsspråk i studiet er hovedsakelig Norsk. I femte semester er det planlagt internasjonalisering. Dersom det kommer internasjonale studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner dette semesteret vil undervisningen gis på engelsk i hele eller deler av semesteret.

    Denne studieplanen beskriver mål, innhold, læringsutbytter, omfang, vurderingsordninger og arbeids- og undervisningsformer i utdanningen.

    Opptakskrav og rangering

    Generell studiekompetanse samt Matematikk (R1 eller S1+S2) og ett av fagene Kjemi 1, Fysikk 1 eller Biologi 1. Opptakskrav er regulert gjennom forskrift om opptak til høyere utdanning.

    Søkere over 25 år som ikke dekker de formelle opptakskravene kan søke om opptak på grunnlag av realkompetansevurdering.

    Det kreves godkjent politiattest.

    Tilleggsopplysning til søkere: når man skal velge et realfag i tillegg til kravet om matte anbefaler vi at man velger kjemi 1. Hvis man ikke har kjemi fra før av anbefales det å lese seg opp i pensum fra kjemi 1 fra videregående skole før studiestart. Årsaken til dette er at kjemien i studiet starter på et relativt høyt nivå.

     

    Forventet læringsutbytte

    Etter endt bachelorgradsstudium i farmasi skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte:

    Kunnskap: Kandidaten

    Ferdigheter: Kandidaten

    Generell kompetanse: Kandidaten

    Læringsutbyttene i denne delen av studieplanen er felles læringsutbytter for alle Bachelorutdanningene i farmasi i Norge. Felles læringsutbytter er en del av en 3+2 prosess der man skal legge til rette for at studentene skal kunne ta en toårig master etter en treårig bachelor i farmasi. Felles læringsutbytter på Bachelornivå er innført på Nord universitet, Høgskolen i Oslo og Akershus samt ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Felles læringsutbytter skal sikre at studentene, uavhengig av studiested, har den basiskunnskapen de må ha for å kunne jobbe som reseptarfarmasøyter og for å kunne ta den toårige masteren i farmasi ved NTNU eller ved Universitetet i Tromsø.

    Oppbygning og sammensetning

    I studiet inngår emner fra flere fagområder. For å lette oversikten over innholdet i studiet kan studiet deles inn i de fire mest sentrale fagområdene: kjemi, farmasøytisk biovitenskap, biofarmasi/legemiddelteknologi og samfunnsfarmasøytiske emner. Studiet har et helhetlig farmasifaglig fokus og fagområdene går delvis over i hverandre.  I studiet inngår det også en bacheloroppgave der problemstillingen kan hentes fra alle fagområdene.

    Kunnskapen fra kjemiske emner er viktig for en grunnleggende forståelse av de fleste deler av farmasifaget. Kunnskap om kjemi er spesielt viktig både for utviklingen av nye virkestoffer, forstå egenskapene til ulike legemiddelformer og for å kunne forutsi ulike farmkodynamiske- og farmakokinetiske parametre. Videre er kjemi viktig for å kunne forstå hvordan kroppens ulike byggesteiner er satt sammen og fungerer. Kjemiske prinsipper brukes også som grunnlag til å bestemme kvaliteten av farmasøytiske råvarer og for å analysere "fremmede" substanser i kroppen f.eks. rusmidler, dopingmidler og legemidler. 

    Kunnskap fra Farmasøytisk biovitenskap er nødvendig for å forstå kroppens normale oppbygging og funksjoner, samt sykelige tilstander og prosesser. De grunnleggende emnene danner en basis for emnet farmakologi som omhandler legemidlenes effekter på organismen, klinisk bruk av legemidler, variasjon i legemiddelvirkning og legemiddelinteraksjoner. Kunnskap i mikrobiologi gir grunnlag for å forstå framstillingsmetoder for sterile legemidler, samt bruk og feilbruk av antibakterielle legemidler.

    Kunnskap om Biofarmasi/legemiddelteknologi gir forståelse og kunnskap om sammensetning og framstilling av legemiddelformer samt deres egenskaper, kvalitet og anvendelse. Fagområdet gir også kunnskap om legemiddelformenes betydning for den kliniske effekten og legemidlenes holdbarhet. Kunnskap om bruk av systemer for kvalitetssikring som er en helt nødvendig del av farmasøytens yrkesutøvelse inngår også.

    Kunnskap om Samfunnsfarmasøytiske emner gir forståelse for farmasøytens ansvar i forbindelse med håndtering og ekspedering av legemidler samt ferdigheter i reseptbehandling og informasjon og veiledning om riktig legemiddelbruk, spesielt i apotek og i primærhelsetjenesten. Rollen som helsepersonell krever at farmasøytene kan anvende kunnskap om legemidler og kommunisere med medarbeidere, kunder/pasienter og annet helsepersonell om dette. Forståelse av menneskers individuelle oppfatning av og kunnskap om helse, sykdom og legemidler for individuelt å tilpasse informasjon og veiledning er viktig for yrkesutøvelsen. Videre skal emnene bidra til utvikling av det verdigrunnlag man som helsepersonell tenker og handler ut fra. Det innebærer blant annet å kunne se sitt eget fag i en større sammenheng. Til dette trengs kunnskap om det samfunnet vi lever i, folkehelse, helsevesenet, og de lovfestede og yrkesetiske rammer yrkesutøvelsen praktiseres innenfor. I emnene inngår trening på å basere informasjon og avgjørelser på dokumentasjon/evidens, og her er kritisk vurdering av både vitenskapelig litteratur og andre kilder viktig. Emnene skal også stimulere til livslang læring.

    Progresjonskrav i utdanningen

    Det er krav til studieprogresjon i dette studiet:

    Tilgang på laboratorier

    For å få tilgang på laboratorieundervisning må det gjennomføres et sikkerhetskurs på første studieår. Sikkerhetskurset består av en praktisk del på laboratoriet og en teoretisk test som må være godkjent for å få adgang til laboratoriene. Sikkerhetskurs settes opp i starten av første semester. Sikkerhetskurset er obligatorisk for alle studenter og må gjennomføres innen de frister som settes av utdanningen.

    Praksis

    Organisering av eksterne praksisstudier

    Studiet har obligatorisk praksis. Praksis gjennomføres i apotek over hele landet og velges gjennom nasjonal praksispool for farmasistudenter.  Praksisstudiene utgjør 20 studiepoeng, inngår i emnet farmasøytisk praksis (30 studiepoeng) og gjennomføres i 6 semester.  I praksisperioden skal studenten gis muligheter til å anvende teoretiske kunnskaper, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. I praksisperioden skal studenten få innføring og trening i yrkesrelevante oppgaver i apotek, og gradvis gi mulighet til å bli delaktig i de oppgaver og det ansvar som yrkesrollen krever. Dette betyr også at studenten opparbeider et grunnlag for farmasøytisk vurdering ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid. Praksisplass velges gjennom en nasjonal praksispool, man vil få tildelt et trekknummer og velge apotek blant flere hundre apotek i Norge. Mange velger seg praksisplass i hjembyen. Det kan være få praksisplasser enkelte steder og man kan måtte gjennomføre praksis et annet sted enn ved hjemstedet. Det er relativt få praksisplasser i Namsos. Studenten vil få tildelt en praksisveileder i apoteket og en kontaktperson ved Nord universitet.

    For utfyllende informasjon henvises det det praksisheftet for praksis i farmasistudiet.

    Bestått praksis innebærer at studenten ikke har større fravær enn 10 % og at studenten har oppfylt kriterier fastsatt i praksisprogrammet for praksisperioden.

    I tillegg til praksis i 6 semester arrangeres det et apotekbesøk i studiets første semester.

    Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

    Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på universitetet og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter nasjonale retningslinjer.

    Arbeidsformene skal fremme studentenes personlige utvikling slik at selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne økes. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene skal bidra til at studenten utvikler et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet, og legge grunnlag for livslang læring.

    Arbeidsformene og læringsaktivitetene som benyttes er selvstudier og egenaktivitet, gruppearbeid, problemorientert arbeid, problembasert læring, forelesninger (i klasserom og/eller nettbaserte), nettleksjoner, kollokvier, oppgaveseminar, laboratoriekurs, laboratirierapporter, skriftlige øvinger, ferdighetstrening, skriftlig formidling og muntlig presentasjon, prosjektarbeid, loggskriving, rollespill, diskusjoner, refleksjon, student-ledet undervisning, medstudentrespons, samt seminarer, kollokvier og praksisstudier. I flere av disse arbeidsformene står digital teknologi og pedagogikk sentralt. Selvstudier og egenaktivitet inngår i alle emner ellers står det oppgitt i emnebeskrivelsene hvilke arbeidsformer og læringsaktiviteter som inngår.

    Digitale undervisningsmetoder som muliggjør deltakelse via nett brukes i deler av enkelte emner. Faglærer vurderer relevansen av bruk av slike verktøy i det enkelte emnet, og det informeres i starten av hvert emne om, og i hvilken grad dette gjøres. Det kan også være mulig å gjennomføre noe veiledning, gruppearbeid, oppgaveseminar og kollokvier via nett.

    Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg.

    Vurderingsordninger og obligatorisk deltagelse

    Nord universitet har en rekke vurderingsordninger som kan brukes i de ulike emnene. I disse vurderingsordningene inngår både eksamensformer og andre vurderingsordninger. Både arbeidsformer, læringsformer, og vurderingsordninger (inkludert eksamensformer) står beskrevet i emnebeskrivelsene. Merk at Nord universitet har tatt i bruk digital eksamen på enkelte skriftlige skoleeksamener. De vanligste vurderingsordningene (foruten eksamen) som brukes i studiet er obligatorisk deltagelse og arbeidskrav. Obligatorisk deltagelse brukes hovedsakelig der den kunnskapen, ferdigheten eller generelle kompetansen man skal tilegne seg ikke kan oppnås på eget vis. Obligatorisk deltagelse er oppgitt i emnebeskrivelse og på undervisningsplan/timeplan. Generelt gjelder obligatorisk deltagelse på alle eksterne praksisstudier, alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening, og annet studieopplegg der kompetansen ikke kan tilegnes på egen hånd. Ved eksterne praksisstudier er det krav om 90% oppmøte, ellers er det krav om 80% tilstedeværelse der det er obligatorisk deltagelse. Det er som regel et krav om å ha gjennomført den obligatoriske deltagelsen for å få ta eksamen i emnet. For flere emner inngår ulike typer arbeidskrav som en vurderingsordning. Arbeidskravene kan for eksempel være skriftlige oppgaver eller tester av varierende omfang. Oversikt over og nærmere presisering av antall arbeidskrav samt frister for innlevering inngår av plan som skal foreligge ved oppstart av det enkelte emnet. Arbeidskravene må leveres innen gitte frister og må være godkjente for at studenten skal få karakter i emnet.

    Krav om skikkethet og autorisasjon

    Skikkethet
    Farmasiutdanningen stiller krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet, og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

    Hvis det er begrunnet tvil om at en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

    Autorisasjon
    Studiet fører fram til graden Bachelor i farmasi og gir grunnlag for å søke til helsedirektoratet om autorisasjon som offentlig godkjent reseptarfarmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999, § 48.(Helsepersonelloven).

    Tekniske og andre forutsetninger

    Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette. Se gjeldende kravspesifikasjoner på Nord universitet sine nettsider.

    Internasjonalisering

    Det arbeides med å legge til rette for studentutveksling i studiets femte semester. Lærerutveksling og FoU samarbeid går under egen avtaler.

     

    Kvalifikasjon/vitnemål

    Vitnemål utstedes for avsluttet gradsutdanning. Når det utstedes vitnemål, utstedes samtidig Diploma Supplement som er et engelskspråklig vitnemålstillegg med engelsk karakterutskrift som gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høyere norsk utdanningssystem.

    Studieevaluering

    Det gjennomføres både ekstern og intern evaluering av studiet. Den eksterne evalueringen gjennomføres av sensor i form av sensors rolle som oppgavekonsulent. Den interne evalueringen utføres av studenter og faglærere. Evalueringen kan omfatte midtveisevaluering og sluttevaluering i emner. Rapport fra evaluering oversendes studieleder. Studieevalueringene er et sentralt grunnlag i utvikling av studiet generelt og studiekvaliteten spesielt.

    Videre studier

    En bachelorgrad i farmasi etter innføring av 3+2 vil gi grunnlag for en master i farmasi ved NTNU og UiT.  Ved fullført master kan man søke om autorisasjon som provisorfarmasøyt. Kravene til provisorfarmasøyt er beskrevet i EU-direktiv 2013/55/EU. 

    Studiet kvalifiserer også til en rekke andre masterstudier som har treårig bachelorgrad innen helse som opptakskrav.

    Kostnader

    Studentene må påregne noe utgifter i forbindelse med apotekbesøk i første semester og praksis i sjette semester.

    På laboratoriene skal det brukes en laboratoriefrakk, denne må studentene skaffe til veie selv.

    Studentene må ha en kalkulator som er godkjent av utdanningen, denne må skaffes til veie selv.

    Hvis studenten skal gjennomføre internasjonalisering må det påberegnes utgifter knyttet til dette.

     

    Studiemodell

    Endringer i studiemodell kan forekomme
    Beskrivelse av studiemodell: Tabellen viser med et tall hvor mange studiepoeng emnet har, og X for hvilket semester emnet går. Tallet angir når studiepoeng utløses.

    Emne SP 2017
    Høst
    2018
    Vår
    2018
    Høst
    2019
    Vår
    2019
    Høst
    2020
    Vår
    FAR1000, Generell kjemi 10 10
    FAR1003, Samfunnsfarmasi 10 10
    FAR1004, Cellebiologi og fysiologi 10 10
    FAR1005, Folkehelse 10 10
    FAR1006, Organisk kjemi 10 10
    FAR1007, Mikrobiologi og immunologi 10 10
    FAR2000, Bio-organisk kjemi 10 10
    FAR1008, Legemiddelframstilling 10 10
    FAR2001, Farmakologi 1 10 10
    FAR2002, Legemiddelkjemi 7.5 7.5
    FAR2003, Farmakologi 2 15 15
    FAR2004, Legemiddelanalyse 7.5 7.5
    FAR2005, Farmakoterapi 7.5 7.5
    FAR2006, Legemiddelteknologi 10 10
    FAR2008, Bachelor 12.5 X12.5
    FAR2007, Farmasøytisk praksis 30 30
    Sum studiepoeng 180 30 30 30 30 17.5 42.5