Nord Universitet

Nord Universitet

Farmasi, bachelorgradsstudium, deltid. Kull 2016

Bachelor of Pharmacy

Fakta

  • Dato for godkjenning

    09.06.2015

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2015/2016

  • Studiepoeng

    180 studiepoeng

    Innledning

    Bachelorutdanningen i farmasi er en yrkesrettet farmasiutdanning på høgskolenivå.

    Studieplanen beskriver mål, innhold, omfang, retningslinjer, vurderingsordninger og arbeids- og undervisningsformer. Studieplanen beskriver en deltidsutdanning over 3,5 år for reseptarfarmasøyter. I utdanningen legges det i stor grad opp til selvstudier og nettbasert undervisning i kombinasjon med samlinger.

    Som grunnlag for utøvelsen av farmasøytyrket er kunnskaper om legemidlenes oppbygning, egenskaper, virkning, anvendelse og framstilling sentrale. Begrepene legemiddelinformasjon, legemiddeldistribusjon og legemiddelproduksjon er en viktig del av reseptarfarmasøytens yrkeskunnskap. I yrkesutøvelsen integreres medisinske, kjemiske, farmasøytiske og samfunnsvitenskapelige emner. Arbeidet med ekspedisjon og veiledning i bruk av legemidler forutsetter grunnleggende teorikunnskaper fra de ulike fagområdene, ferdigheter i den praktiske anvendelsen av fagkunnskapen og holdninger som bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere.

    De fleste reseptarfarmasøyter får jobb i apotek. Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Reseptarfarmasøytens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet pasienter, leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester og sykehus og sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter og samarbeidsevner er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen, og kommer til anvendelse både i kontakt med pasient og behandler.

    Høgskolen i Nord-Trøndelag skal utdanne ansvarsbeviste og reflekterte reseptarfarmasøyter til ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesnet, samtidig som det legges grunnlag for livslang læring. Dannelse er sentralt og skal bidra til at studentene oppøver evne til bevistgjøring, kritisk vurdering, ansvarlig handling og til å ta reflekterte valg.
     

    En bachelorkandidat i farmasi skal ha de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen farmasøytiske emner som kvalifiserer til offentlig autorisasjon som reseptarfarmasøyt jfr. Lov om helsepersonell m.v., herunder inneha ekspedisjonsrett på norske apotek.

    Farmasiutdanningen satser på digitale undervisningsmetoder, og for deltidsstudentene vil en stor del av undervisningen være nettbasert. Dette innebærer blant annet innlevering av oppgaver, gruppevis arbeid, veiledning på nett, undervisning i digitale klasserom, direkteoverføring av undervisning fra klasserom på campus og bruk av nettleksjoner (filmer). Reseptarfarmasøyter er utøvere av et teoretisk og praktisk yrke. For at studentene skal nå utdanningsmålene forutsettes både teoretiske og praktiske studier, der de sistnevnte er delt mellom høgskole (laboratorier) og yrkesfeltet (apotek).

     ANDRE FORHOLD

    Studenter som får karakteren ikke bestått eller F på eksamen to ganger i samme fag, ikke følger progresjonskrav, ikke kan delta i obligatorisk undervisning, ikke får godkjent labkurs eller av andre grunner blir hengende etter i studiet, vil kunne miste muligheten til å følge deltidsstudiet videre. Etter søknad kan studenter som havner i en slik situasjon få mulighet til en individuellt tilpasset utdanningsplan på heltidsstudiet. 

    Opptakskrav og rangering

    Generell studiekompetanse og Matematikk (R1 eller S1+S2) og ett av fagene Kjemi 1, Fysikk 1 eller Biologi 1 eller tilsvarende. Søkere over 25 år som ikke dekker de formelle opptakskravene kan søke om realkompetansevurdering.

    I tilegg til de formelle opptakskravene krever organiseringen av dette deltidsstudiet at man har en viss mengde apotekerfaring fra før av og at man jobber 40 % i apotek under studietiden, med unntak av praksisperioden i siste studieår.

    Forventet læringsutbytte

    Etter endt bachelorgradsstudium i farmasi skal kandidaten ha følgende læringsutbytte:

    (Læringsutbytte merket med (F) er et felles læringsutbytte for bachelorutdanningene i helsefag ved HiNT)

    Kunnskap:
    Kandidaten

    Ferdigheter:
    Kandidaten kan

    Generell kompetanse:
    Kandidaten

    Oppbygning og sammensetning

    I studiet inngår emner fra flere fagområder. For å lette oversikten over innholdet i studiet er emnene inndelt i tre fagområder; kjemiske emner, medisinske emner samt farmasøytiske og samfunnsfaglige emner. Hvert fagområde består av flere emner av sentral betydning for utøvelsen av farmasøytyrket. I tillegg avsluttes studiet med en bacheloroppgave, der problemstillingen kan hentes fra alle fagområdene.

    Fagområder i utdanningen

     

    Praksis

    I en yrkesrettet utdanning er det viktig å komme tidlig ut i praksis for å bli kjent med sitt fremtidige yrke. Yrket læres best ved en vekselvirkning mellom teori og praksis. For at den teoretiske kunnskapen skal integreres i praktisk yrkesutøvelse, kreves det at læringen finner sted på relevente arbeidssteder der studenten går inn i reelle yrkessituasjoner på en deltagende måte. I praksis skal studenten gis muligheter til å anvende teoretiske kunnskaper, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. Praksis skal gi innføring og trening i yrkesrelevante oppgaver i apotek, og skal gradvis gi studenten mulighet til å bli delaktig i de oppgaver og det ansvar som yrkesrollen krever. Dette betyr også at studenten opparbeider et grunnlag for farmasøytisk vurdering ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid.

    Studentenes praksisplasser er apotek i hele landet som er godkjent av utdanningen.

    Praksistiden er delt i to perioder på henholdsvis 8 og 13 uker. I tillegg er det to praksisrelaterte uker på skolen/nett.

    Studenten har fast veileder i praksisperioden. Veilederens oppgave er å ta ansvar for tilrettelegging av studieopplegget på apoteket og være kontaktperson på apoteket og ovenfor utdanningen. Utdanningen holder løpende kontakt med utdanningsapotekene. E-post og diskusjonsgrupper på nettet vil bli benyttet for kommunikasjon i studentgrupper og mellom utdanning og studenter.

    Godkjent praksis innbærer at:

    - studenten ikke har større fravær enn 10 %

    - studenten har oppfylt kriterier fastsatt i praksisprogrammet for praksisperioden

    Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

    Det legges opp til stor grad av selvstudier og nettbasert undervisning via Lync/Fronter  i kombinasjon med samlinger, til sammen cirka 22 samlinger på 3,5 år, inkludert labsamlinger i Namsos.

    Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen.

    De arbeidsformer som velges gjennom studiet vil avhenge av forventet læringsutbytte, innhold, studentforutsetninger og andre rammefaktorer. I den grad det er mulig prøver utdanningen å legge studentenes arbeid nær opp til yrkessituasjonen slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger kan integreres.

    Arbeidsformene skal fremme studentenes personlige utvikling slik at selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne økes. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene skal bidra til at studenten utvikler et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet, og legge grunnlag for livslang læring.

    Arbeidsformene som benyttes er nettbaserte forelesninger,  nettleksjoner, direkteoverføring fra undervisning i klasserom, selvstudier, egenaktivitet, organisert gruppearbeid, problemorientert arbeid, problembasert læring, forelesninger, kollokvier, oppgaveseminar, laboratoriekurs, labrapporter,  skriftlige øvinger, ferdighetstrening, skriftlig formidling og muntlig presentasjon, prosjektarbeid, loggskriving, rollespill, diskusjoner, refleksjon, studentledet undervisning, medstudentrespons, samt seminarer, kollokvier og praksisstudier. I flere av disse arbeidsformene står digital teknologi og pedagogikk sentralt.

    Vurderingsformer
    Arbeidsformer og vurderinger i bachelorstudiet i farmasi er valgt ut fra forventet læringsutbytte og faginnhold.

    VURDERINGSORDNINGEN SKAL:
    - måle i hvilken grad læringsutbyttene er oppnådd.
    - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler.
    - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet.
    - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne.

    ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK DELTAGELSE
    For flere emner inngår forskjellige typer arbeidskrav. Dette kan f.eks være ulike skriftlige oppgaver av varierende omfang, både individuelt og i gruppe. Oversikt over og nærmere presisering av arbeidskrav, frister m.m. framgår av plan som skal foreligge ved oppstart av hvert enkelt emne.Arbeidskravene må leveres innen gitte tidsfrister og må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen.

    Spesielle arbeidskrav for hvert emne framgår av emneplanene.

    Generelt gjelder at for de deler av studiet hvor det er obligatorisk deltagelse, regnes tilstedeværelse også som et arbeidskrav som må være godkjent for å gå opp til eksamen i det enkelte emne. Nærværsplikt fremgår ikke av tabellen, men fremgår av undervisningsplan og eller timeplan for hvert semester. Generelt gjelder obligatorisk deltagelse ved:
    - Alle eksterne praksisstudier
    - Alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening
    - Studieopplegg der studentenes deltagelse er en forutsetning for gjennomføringen av opplegget.

    Ved studieopplegg som har obligatorisk deltagelse kreves det 80 % tilstedeværelse, foruten apotekpraksis, der det kreves 90 % tilstedeværelse.

    Flere av emnene har angitt spesifikke krav til forkunnskaper som må være innfridd før studentene kan påbegynne og eller ta eksamen i det aktuelle emnet. På enkelte emner vil det være et krav at andre emner skal være gjennomførte. Med dette menes at alle arbeidskrav i det gitte emnet må være godkjente.

     

    Krav om skikkethet og autorisasjon

    SKIKKETHET
    Farmasiutdanningen stiller krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet, og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som  helse- og sosialpersonell, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

    http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060630-0859.html

    Hvis det er begrunnet tvil om at en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

    AUTORISASJON
    Studiet fører fram til graden Bachelor i farmasi og gir grunnlag for å søke om autorisasjon som  offentlig godkjent reseptarfarmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999, § 48.(Helsepersonelloven):  http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.html.

    Etter bestått Bachelor i farmasi må det søkes Statens autorisasjonskontor for helsepersonell SAFH (http://www.sak.no ) om autorisasjon som Reseptarfarmasøyt.

    Autorisasjonen utstedes av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAK.

    Tekniske og andre forutsetninger

    Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studenten må selv dekke kostnader til dette. Se gjeldende kravspesifikasjoner under «IT-tjenester» på HiNT sine nettsider.

    Kvalifikasjon/vitnemål

    Vitnemål utstedes for avsluttet gradsutdanning. Når det utstedes vitnemål, utstedes samtidig Diploma Supplement som er et engelskspråklig vitnemålstillegg med engelsk karakterutskrift som gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høyere norsk utdanningssystem.

    Studieevaluering

    Det gjennomføres både ekstern og intern evaluering av studiet. Den eksterne evalueringen gjennomføres av sensor i form av sensors rolle som oppgavekonsulent. Den interne evalueringen utføres av studenter og faglærere. Evalueringen kan omfatte midtveisevaluering og sluttevaluering. Rapport fra evaluering oversendes studieleder. Studieevalueringene er et sentralt grunnlag i utvikling av studiet generelt og studiekvaliteten spesielt.

    Videre studier

    En bachelorgrad i farmasi kan gi grunnlag for videre studier, blandt annet masterutdanning i farmasi ved NTNU. På enkelte mastergradsutdanninger kan det i tillegg kreves forberedende kurs.

    Kostnader

    Studentene må påregne noe utgifter i forbindelse med praksis. På laboratoriene skal det brukes en labfrakk, denne må studentene skaffe til veie selv.

    Studiemodell

    Studiets emnebeskrivelser vedtas og publiseres for et år av gangen. Endringer i studiemodellen kan forekomme.

    Emne SP 2016
    Vår
    2016
    Høst
    2017
    Vår
    2017
    Høst
    2018
    Vår
    2018
    Høst
    2019
    Vår
    FARD115, Cellebiologi 2 2
    FARD120, Mikrobiologi 6 6
    FARD140, Legemiddelfremstilling 13 X13
    FARD150, Farmasøytisk praksis A med naturstofflære 14 14
    FARD170, Kjemi 1 10 X10
    FARD180, Fysiologi 4 4
    FARD210, Kjemi 2 og 3 11 11
    FARD220, Biokjemi 6 6
    FARD250, Farmasøytisk praksis B 24 24
    FARD260, Farmakologi 1 10 X10
    FARD270, Legemiddelteknologi 18 X18
    FARD280, Legemiddelkjemi 10 10
    FARD310, Bacheloroppgave 15 X15
    FARD320, Farmakologi 2 10 X10
    FARD351, Avsluttende praksis 17 17
    FARD360, Farmasøytisk praksis C 10 X10
    Sum studiepoeng 180 22 17 45 6 20 28 42