Nord Universitet

Nord Universitet

Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, deltid 240 stp

Teacher education programme for years 1-7, 240 credits

Fakta

  • Dato for godkjenning

    15.04.2015
    Dekan, LÆR

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2015/2016

  • Studiepoeng

    240 studiepoeng

    Innledning

    Forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer ligger til grunn for studiebeskrivelsen for grunnskolelærerutdanningen 1. - 7. trinn, og er det forpliktende grunnlaget for programplanen, fagplanene og plan for praksis.

    Grunnskolelærerutdanningen ved HiNT skal framstå som helhetlig og integrert gjennom nær kobling mellom teori og praksis, naturlig faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Nærhet til studenten er et gjennomgående prinsipp i HiNT, og studentene skal utfordres til å være aktive deltakere i sine møter med medstudenter, faglærere og lærere og elever i praksisfeltet. Fag, fagdidaktikk og pedagogikk skal kobles tett sammen, både innholdsmessig og organisatorisk, og ha nærhet til praksis. En slik form for helhetlig utdanning innebærer at studentene skal oppleve mening og naturlig progresjon, med klare forventninger til prestering.

    Grunnskolelærerutdanningen ved HiNT skal særpreges av at studentene får trening i, og derigjennom erfaring i, ledelse av læringsprosesser gjennom bruk av ulike læringsformer og læringsarenaer. I retningslinjer for hvert fag er det formulert forventet læringsutbytte, som beskriver hva studentene skal kunne og være i stand til etter gjennomført emne. Læringsutbytte er formulert med utgangspunkt i de overordnede beskrivelsene i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, som beskriver hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat skal ha på ulike nivå i utdanningsløpet.

    Utdanningen skal være forskningsbasert og gjennom praksisforankring tydeliggjøre profesjonsrettingen i grunnskolelærerutdanningen. Studentene skal utdannes til å bli lærere med et solid faglig fundament, og de skal bli dyktige i samhandling. I en forskningsbasert utdanning skal det utvikles bevissthet om at kunnskap til enhver tid er i endring, og at de som framtidens lærere er endringsdyktige og kan tilegne seg ny kunnskap og ny forskning for så i neste omgang å anvende denne kunnskapen i utøvelse av yrket.

    I alle fag skal det være et tydelig og uttalt læringstrykk med naturlig progresjon og klare forventninger. Obligatorisk oppmøte til timeplanlagte og ledede aktiviteter er et gjennomgående prinsipp, og det skal i alle fag legges til rette for oppgaver og arbeidskrav med varierte vurderingsformer som omfatter både muntlige, skriftlige og praktiske oppgaver.

    Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn skal utgjøre et integrert og helhetlig utdanningsløp hvor samtlige fag i utdanningsløpet har ansvar for å gi studentene trygghet og identitet som lærer. Dette er et viktig fundament i arbeidet med å utdanne endrings- og tilpasningsdyktige lærere som mestrer samhandling og er kompetente til å møte framtidige utfordringer. Utdanningen skal være helhetlig og sammenhengende, og ha en naturlig progresjon. Pedagogikk og elevkunnskap skal i denne sammenheng være det samlende faget for utøvelse av lærerrollen i utdanningen, og har et særlig ansvar for å integrere teori og praksis i undervisningen og i studentenes arbeid. En helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenbinding av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, forutsetter at faglærerne i lærerutdanningen også deltar i deler av praksisopplæringen.

    De grunnleggende ferdighetene, å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og mestre digitale verktøy, er en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. Alle undervisningsfag skal derfor være profesjonsrettet og omfatte fagdidaktikk og arbeid med grunnleggende ferdigheter. Faget pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i undervisningsfagene.

    I tillegg til at fagene skal gi studentene solide faglige kunnskaper, skal alle undervisningsfag omfatte fagdidaktikk og kunnskap om varierte arbeidsformer i fagene og den teoretiske bakgrunnen for disse. Undervisningen skal være forskningsforankret. Dette innebærer en undervisning basert på anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Studentene skal også bli kjent med vitenskapelige arbeidsformer samt utvikle evne til kritisk tenkning. Slike forskningsbaserte læreprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og evne til kritisk refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap også etter endt utdanning. Gjennom bacheloroppgaven tredje studieår skal studentene få en innføring i vitenskapsteori og metode, og selv gjennomføre et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid.

    Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet og er lagt til faget pedagogikk og elevkunnskap i det fjerde studieåret. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag de tre første årene og/eller i faget pedagogikk og elevkunnskap.

    Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne lærere som har trening og erfaring i å lede læringsprosesser gjennom ulike læringsformer og på ulike læringsarenaer. Dette skal utgjøre et av de integrerende elementene i utdanningen, og synliggjøres i samtlige fags planer og undervisning.

    Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn skal legge til rette for at studentene får opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultater, og i å gi læringsstøttende vurdering. Dette innebærer også evne til å utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen.

    Danningsperspektivet skal gjennomsyre og prege hele grunnskolelærerutdanningen, og må derfor ivaretas i de ulike fagene og i overbygningen mellom flere fag.

    Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn ved HiNT legger til rette for et mulig internasjonalt semester høsten i fjerde studieår. Undervisningen skal i tillegg legge til rette for internasjonalisering ved lærestedet gjennom internasjonale og flerkulturelle dimensjoner, engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforelesere/-forskere.

    HiNT har et nasjonalt ansvar for utdanning innen sørsamisk språk og kultur. Utdanningen skal kvalifisere studentene til å ivareta opplæring i samiske forhold, samiske barns rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. HiNT har i denne sammenheng et særskilt, nasjonalt ansvar for det sørsamiske området. Dette er beskrevet i fagplanene for grunnskolelærerutdanningen, i tillegg til at samiske emner blir omtalt i tverrfaglige emner.

    Deler av undervisningsprogrammet skal brukes til å styrke profesjonsorientering samt til å realisere rammeplanens krav om emner på tvers av fag og fagområder. I de tilfeller der forskriftens definerte læringsutbytte ikke dekkes av fagenes planer, skal det legges til rette for obligatoriske kurs og temadager. Fagene skal her involveres der det er naturlig.- Overordnede internasjonale tema inkludert forståelse for globale spørsmål som klimautfordringer og naturvennlig samfunnsutvikling- Det flerkulturelle perspektivet- Samiske forhold og samiske elevers rettigheter- Danning- Alternative læringsarenaer. Gjøre nytte av ulike læringsarenaer gjennom ekskursjoner og ulike former for leirskoler- Den digitale verden, og digital kompetanse- Tilrettelegging for estetisk utfoldelse og opplevelse- Andre profesjonsaktuelle tema

    Opptakskrav og rangering

    Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det er minstekrav om karakteren 3 i norsk og matematikk, og minimum 35 skolepoeng fra videregående skole.

    Det kreves godkjent politiattest.

    Forventet læringsutbytte

    Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbytte er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalitetsrammeverk.Studenten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ha følgende læringsutbytter, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling (jfr Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen):
    Læringsutbytte må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter.

    KUNNSKAP
    Studenten

    FERDIGHETER
    Studenten

    GENERELL KOMPETANSE
    Studenten

    Praksis

    Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert, og veiledning av studenter i praksis er et fellesansvar for faglærere i undervisningsfag og pedagogikk og elevkunnskap, sammen med praksislærerne og rektor ved praksisstedene. I tillegg til veiledet praksis, inneholder også grunnskolelærerutdanningen ikke-veiledet praksis, i form av blant annet adopsjonspraksis.
    Ved HiNT skal praksis bidra til å binde sammen og konkretisere innholdet i fag, fagdidaktikk og pedagogikk og elevkunnskap, og gjøre dette til virkelighetsnær kompetanse. Hovedtemaene for praksisopplæringen i de fire årene er synliggjort i alle fags planer og i gjennomføringen av undervisningen.
    Grunnskolelærerutdanningen skal samarbeide med praksis- og partnerskapsskoler hvor gjensidighet og samhandling skal bidra til å prege og profesjonsrette både HiNT som utdanningsinstitusjon og de aktuelle grunnskolene.
    Praksispermen skal brukes som skriftlig dokumentasjon av praksis, og for den enkelte studenten kvalitetssikre samhandlingen mellom HiNT og praksisstedet.

    For praksisdelen av studiet skal studentene ha 100 % tilstedeværelse. For grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn gjelder følgende plan for veiledet praksis (organisering og innhold av praksis er beskrevet nærmere i høgskolens praksisplan):

    I tillegg kan det komme ikke-veiledet praksis i form av blant annet adopsjonspraksis. Studentene skal ha mulighet til å besøke praksisskolene utenom veiledet praksis for å gjennomføre observasjoner eller for å samle stoff til prosjektoppgaver med mer.

    Den veiledede praksisopplæringa i studieåret må være bestått for at studenten skal kunne fortsette å følge utdanninga påfølgende studieår.

    Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

    Organisering av utdanningen skal være helhetlig og fremme integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Studentene skal bli gode praktikere i framtidas skole, og de skal utvikle trygghet i lærerrollen. Dette skal gjenspeiles i arbeidsformene i utdanningen.

    Studentene skal organisatorisk være tilknyttet en klasse. Klassen skal ha en koordinator med definerte oppgaver og ansvar. Denne skal være med på å sikre god og tett oppfølging av studentene, og at fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis kobles tett sammen både innholdsmessig og organisatorisk for den enkelte klasse. Dette skal også ivareta HiNTs intensjon om at studentene skal være aktive deltakere både på studiestedet og ute i praksisfeltet. Koordinatoren skal følge klassen gjennom hele studieåret, og på den måten ivareta kontinuiteten i utdanningen.

    I tillegg til samlinger vil det i uker der det ikke er samlinger eller praksis være to undevisningsdager hver uke. Studentene deltar disse dagene i undervisningen ved hjelp av nettløsninger. Frammøte til samlingene og deltakelse i klasse- og gruppetimer på undervisningsdagene er obligatorisk gjennom hele studiet. Dette begrunnes ut fra prinsippet om felles ansvar for egen og andres læring. At deltagelse er obligatorisk, innebærer at studentene skal delta på minst 80 % av timene i samtlige emner. For høyt fravær i et fag kan medføre at studenten ikke blir meldt opp til avsluttende vurdering i faget/emnet det aktuelle semesteret. I særskilte tilfeller kan det søkes om unntak fra kravet om frammøte. Studieleder behandler slike søknader. Obligatorisk deltakelse er ikke tilstrekkelig garanti for ønsket læring. Aktiviteten sammen med andre studenter skal legge til rette for læringsprosesser som bygger opp under ønsket læringstrykk. Dette skal i hvert fag konkretiseres gjennom et antall arbeidskrav der forventet prestering følger studiets progresjon.

    Gjennom grunnskolelærerutdanningen skal det i alle fag tas i bruk varierte vurderingsformer som omfatter både muntlige, skriftlige og praktiske oppgaver. Dette forutsetter bruk av både formativ og summativ vurdering, og studentene skal følges opp gjennom systematisk bruk av læringsstøttende vurdering. Som en del av dette, skal det gjennomføres minst en individuell utviklingssamtale mellom student og faglærer hvert studieår. Klassekoordinator organiserer dette.

    På vitnemålet vil karakterene i de fire praksisemnene bli slått sammen til en karakter i praksisopplæring. Dette er nærmere beskrevet i de aktuelle emneplanene.

    Krav om skikkethet og autorisasjon

    I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr § 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.

    Tekniske og andre forutsetninger

    Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette. Se gjeldende kravspesifikasjoner under «IT-tjenester» på HiNT sine nettsider.

    Internasjonalisering

    Internasjonalisering skal være med på å heve kvaliteten på grunnskolelærerutdanningen. Sentrale mål er å fremme kulturell forståelse og solidaritet gjennom kunnskap samt å utvikle språkferdigheter. I grunnskolelærerutdanningen vil internasjonalisering inngå i ulike former i alle studieår.

    Studieevaluering

    Stå noe her??

    Forskrifter og sentrale bestemmelser

    FRITAK
    Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av en grunnskolelærerutdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må enten være fag som tilsvarer undervisningsfag i grunnskolen eller skolerelevante fag som har relevans for arbeid som lærer i grunnskolen, jf. § 1, og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring.

    I grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn kan det gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring.

    Fritak skal føres på vitnemålet.

    Videre studier

    Masterutdanning
    Det vil være mulig for studenter i grunnskolelærerutdanningen å søke overgang til master etter fullført fjerde studieår (180 stp). Studentene vil i første til tredje studieår bli orientert om mulighetene for masterutdanning og om hvilke valgmuligheter de har innenfor de tre første studieårene hvis de skal kunne oppnå opptak til masterutdanning etter fjerde studieår (180 stp).

    Kostnader

    I løpet av studiet må det påregnes kostnader i forbindelse med ekskursjoner, studieturer  mm.

    Studenten må påregne reisetid og kostnader til reise og opphold i forbindelse med praksisgjennomføring. Permisjon fra eventuell jobb må påregnes.

    Studiemodell

    Studiets emnebeskrivelser vedtas og publiseres for ett år av gangen. Endringer i studiemodellen kan forekomme.

    Emne SP 2015
    Høst
    2016
    Vår
    2016
    Høst
    2017
    Vår
    2017
    Høst
    2018
    Vår
    2018
    Høst
    2019
    Vår
    2019
    Høst
    2020
    Vår
    GLD101, Pedagogikk og elevkunnskap 1 15 x15
    GLD110, Matematikk 1, del 1 15 15
    GLD121, Norsk 1, del 1 15 15
    GLD190, Praksisopplæring 1. studieår xx
    GLD201, Pedagogikk og elevkunnskap 2 15 x15
    GLD221, Norsk 1, del 2 15 15
    GLD210, Matematikk 1, del 2 15 15
    GLD290, Praksisopplæring 2. studieår xx
    GLD301, Pedagogikk og elevkunnskap 3 15 x15
    GLD520, Norsk 2 for 1.-7. trinn 30 x30
    GLD390, Praksisopplæring 3. studieår xx
    GLD360, Pedagogikk og elevkunnskap 4, bacheloroppgave 15 x15
    GLD420, Matematikk 2 30 x30
    GLD490, Praksisopplæring 4. studieår xx
    Valgemne 1, 30 stp 30 30
    Valgemne 2, 30 stp 30 30
    Sum studiepoeng 240 15 30 15 30 0 45 0 45 30 30