Nord Universitet

Nord Universitet

Trafikklærer, høgskolekandidatstudium

Driving Instructor Education for License B, 120 Credits

Fakta

  • Dato for godkjenning

    08.03.2016
    Dekan, TLU

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2016/2017

  • Studiepoeng

    120 studiepoeng

    Innledning

    Trafikklærerstudiet er en yrkesutdanning som tar sikte på å dekke behovet for trafikklærere i Norge. Utdanningen er en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikklærerens primære oppgave er å bidra til å sikre en nasjonal standard på bilføreropplæringen for å styrke bilførernes kompetanse.

    Bilføreropplæringen skal sette mennesket i sentrum og samtidig tilgodese samfunnets behov. Å ha ansvar for sikkerhetsopplæring av de unge som ønsker førerkort er i seg selv en stor utfordring og en krevende oppgave. Studieplanen bygger på en integrasjon av teori i praksisopplæringen. Mye av opplæringen foregår ute i trafikken, som er en unik men risikofylt læringsarena.

    Overordnede mål for studiet er å utdanne trafikklærere for opplæring til førerkort klasse B. Studiet skal bidra til å videreutvikle en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null drepte og alvorlig skadde i trafikken (Nullvisjonen).
     

    Innhold

    Utdanningen skal legge til rette for at studentene skal tilegne seg perspektiv på forholdet mellom menneske, samfunn og miljø og moderne vegtrafikk både nasjonalt og internasjonalt.

    I løpet av studiet skal studentene gis mulighet til å tilegne seg relevant yrkeskompetanse. Det skal skapes bevissthet om trafikklærerens særlige ansvar i arbeidet for bedre trafikksikkerhet. Dette involverer trafikklærerens personlige egenskaper. Trafikklærerutdanningen vil derfor legge vekt på å øve opp evne til kritisk selvvurdering og god selvinnsikt.

    En referanseramme for undervisning og læring er at studiet skal kvalifisere for fremtidig yrkesvirksomhet i tråd med myndighetenes strategi for bedre trafikksikkerhet på veg. Med sikte på det skal utvikling av kunnskap, ferdighet og generell kompetanse skje gjennom følgende kompetanseområder:

    1. Faglig kompetanse: Studenten skal kunne reflektere over sammenhengen mellom teori, yrkesfag og moderne teknologi og over den betydningen dette har i samfunnet. Utvikling av trafikantadferd er en prioritert oppgave, faglig kompetanse omfatter også kjøredyktighet på høyt nivå.
       
    2.  Pedagogisk kompetanse: Slik kan studenten planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæring som er tilpasset studentenes forutsetninger i samsvar med moderne pedagogiske teorier, læreplaner og lovverk. Pedagogisk kompetanse omfatter også analyse, forståelse og refleksjon over forskriftenes og læreplanenes innhold og arbeidsmåter, samt evne til å utvikle studentenes læringsstrategier og å skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø.
       
    3. Sosial kompetanse: Studentene skal utvikle sosial kompetanse slik at de kan samarbeide med elever og møte dem ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetninger og utvikle deres medansvar i undervisnings- og læringsarbeidet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og andre aktører i det nasjonale trafikkfaglige miljøet.
       
    4.  Yrkesetisk kompetanse: I samsvar med de grunnverdier som opplæring og arbeidsliv bygger på skal studenten utvikle akademisk og yrkesetisk kompetanse som grunnlag for arbeid som trafikklærer, både i trafikkopplæringen, i lokalsamfunnet og på andre samfunnsarenaer.
       
    5. Endrings- og utviklingskompetanse: Dette forutsetter at studenten er godt orientert om myndighetens visjoner, mål, planer og føringer for det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. Studenten skal ta hensyn til at innhold, organisering og læringsformer i trafikkopplæringen er i stadig endring både nasjonalt og internasjonalt. For å kunne utvikle sin lærerrolle også etter fullført studium må trafikklæreren ha kjennskap til og være med på å gjennomføre relevant forsknings- og utviklingsarbeid.

    Opptakskrav og rangering

    1. Generell studiekompetanse eller realkompetanse
    2. Førerrett klasse B (personbil) sammenhengende i tre år pr 1. august i opptaksåret.

    Særkravene til realkompetansesøkere fastsatt av HiNT:

    1. Realkompetansesøker skal kunne dokumentere utdanning etter grunnskole som også omfatter allmennfag. Slik dokumentasjon må sannsynliggjøre at søkeren har kunnskaper og ferdigheter i norsk og matematikk som tilsvarer studiekompetanse i disse fagene.
    2. Realkompetansesøker skal kunne dokumentere minimum 3 års praksis som er relevant i forhold til 2-årig grunnutdanning for trafikklærere. Mest relevant er det om du har vært yrksesjåfør på tunge kjøretøy. Relevant er også jobb med ansvar for lærlinger, instruksjon eller undervisningsoppgaver.

     

    Forventet læringsutbytte

    Etter å ha gjennomført studiet forventes det at studenten:

    Kunnskap

    Ferdigheter

    Generell kompetanse

    Oppbygning og sammensetning

    Studiets emneplaner vedtas og publiseres for ett år av gangen. Endringer i studiemodell kan forekomme.
    Beskrivelse av studiemodell: Tabellen viser med et tall hvor mange studiepoeng emnet har, og X for hvilket semester emnet går. Tallet angir når studiepoeng utløses.

    Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

    Studiet er tverrfaglig organisert og dekker et omfattende fagområde. Studentene skal ta betydelig ansvar for egen læring gjennom deltakelse og selvstendig arbeid. Læringsarbeidet vil veksle mellom forelesninger, individuelle studier, arbeid i grupper, praktiske øvinger og veiledning. Studiet vil ha innslag av læringsarbeid knyttet til så vel ordinær undervisning som studiebesøk ved ulike trafikkinstitusjoner og -miljø.

    Deltakelse i forelesninger, praktiske øvinger, veiledning og klasse- og gruppetimer er obligatorisk gjennom hele studiet. Dette begrunnes ut fra studiets organisering og prinsippet om felles ansvar for egen og andres læring. Dette innebærer at studentene skal delta på all obligatorisk timeplanfestet undervisning. For høyt fravær i et emne kan medføre at studenten ikke blir meldt opp til avsluttende vurdering i emnet det aktuelle semesteret.
    Obligatorisk oppmøte er ikke tilstrekkelig garanti for ønsket læring.

    Vurdering

    Vurderingsformene som brukes i studiet er løpende vurdering, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, skriftlige arbeider som en del av obligatorikk og skriftlige arbeid som gir individuelle karakterer. I tillegg skal studenten utarbeide en kandidatoppgave. Under hver enkelt emnebeskrivelse vil arbeidskrav og vurderingsform defineres. Alle skriftlige innleveringer av arbeidskrav og eksamener vil skje ved bruk av Fronter.      

    Krav om skikkethet og autorisasjon

    Autorisasjon som trafikklærer gis av Statens Vegvesen og gis bare ved at fastsatte førerkort-, vandels-, skikkethets- og helsekrav imøtekommes.

    Tekniske og andre forutsetninger

    Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette. Se gjeldende kravspesifikasjoner under "IT-tjenester" på HiNT sine nettsider.

    Kvalifikasjon/vitnemål

    Ved fullført studium får studenten vitnemål.

    Fullført og bestått toårig grunnutdanning fører frem til grad som høgskolekandidat. 

    Bestått trafikklærer, høgskolekandidat kvalifiserer for yrkestittelen trafikklærer som gjelder for opplæring til førerkort klasse B (personbil). Autorisasjon som trafikklærer gis av Statens Vegvesen og gis bare ved at fastsatte førerkort-, vandels-, skikkethets- og helsekrav imøtekommes.

    Studieevaluering

    Det vil gjennomføres evalueringer på ulikt nivå gjennom studietiden, i henhold til HiNTs Kvalitetssystem. Dette vil gi

    Evalueringene skal brukes aktivt som en strategi for å optimalisere studietilbudet ved trafikklærerstudiet i forhold til samfunnskrav og de til enhver tid gjeldende lover/forskrifter. Dette medfører at eksterne som interne aktører skal være endringsagenter i evalueringsarbeidet.

    Videre studier

    Trafikklærer høgskolekandidat vil kunne gi grunnlag for videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad eller mastergrad.
    Studie kan også inngå i en selvvalgt bachelorgrad.

    For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet.
    HiNT avdeling for trafikklærerutdanning tilbyr blant annet spesialutdanninger innen MC og tungbil.

    I tillegg kan en etter fullført og bestått trafikklærer, høgskolekandidatstudium ta videreutdannig som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole eller påbyggning til bachelor i trafikkpedagogikk.

    Kostnader

    Det knyttes ingen kostnader til studiet, utover semester- og kopinoravgift

    Studiemodell

    Emne SP 2016
    Høst
    2017
    Vår
    2017
    Høst
    2018
    Vår
    TLB110, Teknologi 10 10
    TLB120, Trafikk og jus 10 X10
    TLB130, IKT i undervisningen 5 X5
    TLB1410, Trafikk og psykologi 10 X10
    TLB211, Pedagogikk og yrkesdidaktikk 1. år 15 X15
    TLB221, Veiledet undervisningspraksis 1. år 15 X15
    TLB212, Pedagogikk og yrkesdidaktikk 2. år 15 X15
    TLB222, Veiledet undervisningspraksis 2. år 15 X15
    TLB230, Trafikken i samfunnet 10 X10
    TLB251, Kandidatoppgave 15 X15
    Sum studiepoeng 120 10 55 0 55