Nord Universitet

Nord Universitet

Vernepleie, bachelorgradsstudium

Bachelor of Social Education

Fakta

  • Dato for godkjenning

    23.06.2017
    Dekan, HEL

  • Gjelder for studenter tatt opp studieåret

    2017/2018

  • Studiepoeng

    180 studiepoeng

    Innledning

    Vernepleierutdanningen er en helse- og sosialfaglig bachelorutdanning. Denne studieplan bygger på Rammeplan med forskrift for vernepleierutdanning (2005), Lov om universitet og høgskoler, samt Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet. Studieplan er utdanningens konkretisering av Rammeplanen.

    Utdanningen skal ivareta et helhetlig syn på mennesket og fremme verdier som rettferdighet, likeverd og solidaritet. Prinsippene i yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere bygger på Ethics in Social Work, Statement of Principles og vil være sentral i utdanningen og yrkesutøvelsen.

    Tverrprofesjonell yrkesutøvelse:
    Helse- og omsorgstjenesten består av mange profesjoner. For å gi innbyggerne en god helse- og omsorgstjeneste skal velferdsyrkene ha en felles kunnskapsplattform. Dette innebærer kunnskap om lover og regelverk og viktige samfunnsutfordringer. Videre skal studenten oppøve generell kompetanse som gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, evne til å ta i bruk velferdsteknologi og evne til kritisk og etisk refleksjon.

    Mål for- og sentrale emner i studiet:

    Vernepleierutdanningen utdanner samfunnsengasjerte og reflekterte helse- og sosialpolitiske aktører som arbeider individ- og samfunnsrettet.

    Studiet skal gi grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser og /eller sammensatte hjelpebehov. Ivaretakelse av brukerens selvbestemmelse og autonomi står sentralt. Studiet vektlegger tverrfaglig samhandling og helsefremming, og har valgt samfunnsdeltakelse, aktivitet og samarbeid som sitt faglige fokusområde. Kritisk refleksjon, kreativitet, nyskapning, ansvarlig handling og etisk bevissthet vektlegges i dannelsen av vernepleiere.

    Vernepleieren arbeider ut fra en utvidet forståelse av helsebegrepet hvor helsefremming, forebygging, adekvat helsehjelp, miljøarbeid og rehabilitering står sentralt. Grunnlaget for kompetansen hentes fra samfunnsvitenskap, sosialt arbeid, psykologi, pedagogikk og helsefag. Dette er sentrale fagområder i studiet. Kunnskapen fra disse fagområdene skal vernepleieren anvende i sin yrkesutøvelse.

    Opptakskrav og rangering

    Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det kreves godkjent politiattest ikke eldre enn 3 måneder.

    Forventet læringsutbytte

     

    Læringsutbytter etter fullført studie:

    Læringsutbytter er en beskrivelse av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten skal ha etter endt studie. Disse læringsutbyttene legger føringer for måten studiet er bygd opp på, og de undervisnings- og vurderingsformene studiet har.

     

    Kunnskap

    Kandidaten:

    Har bred kunnskap om helsefremming, rehabilitering og miljøarbeid knyttet til vernepleierens fagområde

    Har kunnskap om vernepleiefagets utvikling og historie, og vernepleiefaglig arbeid med spesielt vekt på selvbestemmelse, samhandling, relasjon og læring

    Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor vernepleiefaglig arbeid og bruker kjennskapen til å oppdatere sin egen kompetanse

    Har kunnskap om ideologier og strukturelle forhold i samfunnet som påvirker individets livsbetingelser

    Har bred kunnskap om individets fysiologiske, sosiale og psykologiske utvikling

    Har kunnskap om ulike perspektiver knyttet til helse, helsefremming, funksjonsnedsettelse, sykdom og funksjonshemming på individ- og samfunnsnivå 

     

    Ferdigheter

    Kandidaten:

    Kan beherske relevante metoder og prinsipper i miljøarbeid og rehabilitering

    Kan anvende vernepleiefaglig arbeidsmodell i utarbeidelse av individuelle planer sammen med bruker og samarbeidspartnere

    Kan reflektere over egen yrkesutøvelse og anvender etisk refleksjon for å sikre faglig forsvarlig praksis

    Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff for å dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget vernepleiefaglig arbeid gjennom kunnskapsbasert praksis

    Kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings og utviklingsarbeid for å tilrettelegge for god helse og sikrer forsvarlig helsehjelp

    Kan beherske prinsipper om forvaltning i vernepleiefaglig yrkesutøvelse 

     

    Generell kompetanse

    Kandidaten:

    Kan planlegge og gjennomføre helse- og sosialfaglig arbeid i tråd med etiske og juridiske krav og retningslinjer

    Kan ved hjelp av ulike uttrykksformer formidle egen fagkompetanse i samhandling med brukere, pårørende og andre profesjoner

    Har innsikt i teorier, arbeidsmetoder, strukturer og rammer som danner grunnlag for å utvikle faglig forsvarlig praksis

    Kjenner til nytenkning og innovasjon i vernepleiefaglig arbeid

    Kan utvikle tjenester som ivaretar brukeres selvbestemmelse, rett til medvirkning og deltakelse

    Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

    Vernepleierutdanninga arbeider ut fra et sosiokulturelt læringssyn. Dette læringssynet tar utgangspunkt i at samhandling med andre er viktig for læring. Dette vil avspeiles i studieformer, læringsaktiviteter og i de vurderingsformer som benyttes. Studiet vektlegger studentens ansvar for egen og andres læring. Gjennom arbeidsformene og vurderingsordningene skal studenten bli i stand til å ivareta vernepleieryrkets mål, metoder, idègrunnlag, verdier, tenkning og handlingsgrunnlag. Vurderingsformen beskrives under hvert enkelt emne.

    - MAPPEARBEID er individuelle skriftlige arbeider som skal bidra til studentenes læring i et emne. I arbeidet vil studentene få veiledning og tilbakemelding. Mappearbeidene blir brukt som grunnlag for karakterfastsetting.

    - ARBEIDSKRAV er ulike innleveringer og aktiviteter som gis for å fremme studentens progresjon og utvikling. Faglærer vurderer arbeidskrav til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene må være godkjent for at studenten kan få endelig karakter i emne. Det framgår av det enkelte emnet hvor mange forsøk studenten har for å få godkjent de ulike arbeidskravene.

    - OBLIGATORISK ARBEID er ulike i arbeider som gis for å kontrollere studentens progresjon. Arbeidene vurderes av faglærer til bestått / ikke bestått, og må være vurdert til bestått for å få gå opp til eksamen eller få karakter i aktuelle emner. Det framgår av det enkelte emne hvor mange forsøk studentene har for å få godkjent arbeidet.

    - OBLIGATORISK DELTAKELSE brukes for å sikre deltakelse i aktiviteter og undervisning. Formålet med obligatorisk deltakelse er å sikre studentenes kompetanse og ferdigheter som ikke lar seg prøve i ordinær eksamen. Obligatorisk deltakelse er vilkår for å få endelig karakter i emne. Det framgår av den enkelte emnebeskrivelse hva som har obligatorisk deltakelse i emnet. Eksempler på obligatorisk deltakelse er arbeid i grupper, veiledning, studieturer og ekskursjoner, seminarer, workshop, framlegg av studentarbeider, ferdighetstrening og studentsamtaler.

    - OPPGAVE. Her arbeider studentene med utgangspunkt i et tema/problemstilling. Oppgave som arbeidsform stimulerer til selvstendig studentaktivitet og oppdagende læring. Oppgaven kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. En oppgave karakterfastsettes og kan kombineres med muntlig høring.

    - FORELESNINGER. Forelesning vil inngå som en del av tilretteleggingen for læring i utdanninga.

    - LITTERATURSTUDIER. Det er nødvendig at studenten leser og fordyper seg i teori for å kunne utføre forsvarlig vernepleiefaglig arbeid.

    - PRAKSISTUDIER. Studentene skal delta i relevante direkte brukerrettede yrkessituasjoner, og gjennomføres på den arbeidsplassen Nord universitet tildeler den enkelte student. Praksisstudier innebærer obligatorisk deltakelse og gjennomføres som egne emner.

    Krav om skikkethet og autorisasjon

    Vernepleierutdanningen omfattes av "Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning". Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som vernepleier. 

    Fullført studium gir graden bachelor i vernepleie og gir grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier, jamfør "Lov om helsepersonell".

     

    Tekniske og andre forutsetninger

    Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC med muligheter for digital kommunikasjon.

    Internasjonalisering

    Nord universitet har samarbeidsavtaler med universiteter og praksissteder som gir studentene mulighet til å ta deler av studiet i utlandet. Vernepleierutdanningen har avtale om praksisstudier i utlandet både i 2. og 3. studieår. Videre har man utvekslingsavtale gjeldende for fjerde semester som innebærer både teori- og praksisemner. Mer informasjon om dette finnes på fakultetets nettsider.

    Studieevaluering

    Evalueringen av studiet følger prosedyrer ved Nord universitet sitt kvalitetssystem. Dette innebærer at det enkelte emne blir evaluert. Basert på evalueringene har fagansatte ved utdanningen ansvar for å drive utviklingsarbeid som bedrer kvaliteten. Studenten skal være en aktiv part i planlegging og evaluering av studiet.

    Det enkelte kull har en egen referansegruppe som består av studenter fra kullet og emneansvarlig. Det er tilrettelegging av det pedagogiske arbeidet og evaluering av undervisning som har fokus i referansegruppa.

    I tillegg til referansegruppe har hvert kull et kvalitetsutvalg. Kvalitetsutvalget består av ekstern tilsynssensor, faglærere og studentrepresentanter. Kvalitetsutvalget gjennomgår emnebeskrivelser med læringsutbytter, og arbeids-, lærings- og vurderingsformer med tanke på relevans og sammenheng knyttet til det enkelte studieår.

    På bakgrunn av arbeidet i kvalitetsutvalget skal tilsynssensor avgi en selvstendig uttalelse med vurdering av studieåret som helhet og foreslå eventuelle endringer.

    Videre studier

    Bachelorgrad i vernepleie gir mulighet til å søke på studier på mastergradsnivå.

    Kostnader

    Studentene må påberegne kostnader til arbeidstøy, studiemateriell inklusiv PC med tilbehør.

    I forbindelse med praksisstudier må studentene påregne ekstra utgifter.

    Studiemodell

    Endringer i studiemodellen kan forekomme.

    Emne SP 2017
    Høst
    2018
    Vår
    2018
    Høst
    2019
    Vår
    2019
    Høst
    2020
    Vår
    VPL1000, Velferdsstatens oppbygging, yrkesrolle, kommunikasjon og etikk 30 30
    PRA1014, Praksisperiode 1 Kommunale helse- og omsorgstjenester 15 X15
    VPL1001, Helse, funksjonsnedsettelse og sykdom 15 15
    VPL211, Pedagogikk og psykologi 15 15
    VPL1002, Miljøarbeid og helsefremming 25 X25
    PRA2006, Praksisperiode 2 Miljøarbeid, deltakelse og helsefremming 20 X20
    VPL2000, Brukerorienterte tjenester i velferdsorganisasjoner 25 25
    PRA2007, Kunnskapsbasert praksis i velferdstjenestene 15 X15
    VPL2001, Bacheloroppgave i vernepleie 20 X20
    Sum studiepoeng 180 30 30 15 45 25 35